Avtale om at jernbanen skulle gjerde
Kommunenes krav om at jernbaneverket må holde gjerder bygger er et avtalerettslig grunnlag. Stortinget vedtok 18. august 1911 at jernbanen ville holde gjerder mot at kommunene betalte et beløp på kr 2000 per kilometer banen. Beløpet skulle dekke gjerdeforpliktelsen “en gang for alle”. Kommunene aksepterte tilbudet fra staten og betalte tilsammen omlag 365 000 kr for gjerdehold langs den aktuelle strekningen. I 1911 var dette et betydelig beløp for kommunene.
Lagmannsretten kom enstemmig til at Jernbaneverkets forpliktelse til gjerdeholde fortsatt gjelder.
Jernbaneverket plikt overfor de private grunneierne langs banen
Lagmannsretten legger videre til grunn at de private grunneierne som jernbanen eksproprierte grunn fra ikke fikk noen ulempeserstatning for selv å måtte holde gjerder langs banen. Når jernbanens gjerdeplikt ikke var eksplisitt nevnt i skjønnsforutsetningene skyldes at det allerede var avgjort at gjerdeholdet skulle betales av kommunene. Dommen har derfor også betydning for grunneiernes rett til gjerdehold fra jernbanens side.
Dommen er ikke rettskraftig
Kommunene og partshjelperne fikk også dekket sakens omkostninger. Dommen er imidlertid ikke rettskraftig. Ankefristen er en måned – hvor det også må hensyntas at det er rettsferie.