Spørsmålene vi stilte var:
Næringsfond
Stadig flere utmarkskommuner får verdifulle naturressurser båndlagt gjennom statlige verneplaner. Dette legger hindre for næringsutvikling og andre lokale aktiviteter. Vil ditt parti gå inn for at slike kommuner gis en kompensasjon i form av næringsfond?
Rovviltforliket
Rovviltforliket på Stortinget er basert på en tosporet målsetning om å ivareta både rovdyrbestander og utmarksbeite i norsk natur. Erfaringer viser at rovdyr gis forrang fra rovviltforvaltningen og fortrenger tradisjonelle utmarksbeiter, og beitenæringene har ikke fått den forutsigbarhet forliket var ment å gi. Også omfattende undervurdering av rovdyrbestanden har skapt en tillitskrise mellom forvaltningen og berørte lokalsamfunn og næringer. Vil ditt parti gå inn for en gjennomgang av forvaltningens praktisering av rovviltforliket? Vil ditt parti ta rovviltforliket opp til ny vurdering?
Les partienes svar nedenfor:
DE POLITISKE PARTIENES SKRIFTLIGE SVAR PÅ USS SINE UTFORDRINGER
1. NÆRINGSFOND
Stadig flere utmarkskommuner får verdifulle naturressurser båndlagt gjennom statlige verneplaner. Dette legger hindre for næringsutvikling og andre lokale aktiviteter. Vil ditt parti gå inn for at slike kommuner gis en kompensasjon i form av næringsfond?
Venstre:
Venstre mener det er svært viktig at vi verner verdifulle områder, slik at disse bevares for fremtiden. Siden vi mener det er viktig å verne områder mener Venstre at kommuner som får områder båndlagt gis en kompensasjon, for eksempel i form av et næringsfond.
Senterpartiet:
Ja, vi går inn for næringsfond, og er generelt opptatt av vilkårene for næringsutvikling i verneprosesser.
Arbeiderpartiet:
Arbeiderpartiet vil øke kunnskapen om konsekvensene av vern og sikre lokal medvirkning i vernesaker. Vi mener det er viktig at det legges til rette for verdiskaping i tilknytning til verneområdene.
I noen enkelttilfeller har det ved etablering av større verneområder fått konsekvenser for lokalsamfunn som ikke alene bør avbøtes gjennom erstatningsordninger eller tilskuddsordninger rettet direkte mot berørte rettighetshavere. Det er ikke aktuelt å innføre en generell kompensasjonsordning til lokalsamfunn som berøres av verneområder etter naturmangfoldloven. Men vi ser imidlertid at det igjen kan oppstå tilfeller som gjør det aktuelt med tiltak. I slike tilfeller kan det da være aktuelt å sette av midler til faste eller midlertidige stillinger til naturveiledning, oppsyn og forvaltning. I særskilte tilfeller hvor restriksjonsnivået for lokalsamfunnet er særlig omfattende og legger begrensninger på eksisterende og framtidig næringsvirksomhet, kan det etableres prosjekter eller fond for lokal verdiskaping. Vi mener det er viktig at det legges til rette for verdiskaping i tilknytning til verneområdene.
Derfor mener vi at næringsfond må knyttes til enkelte spesielle vernesak, og som må vurderes i det enkelte tilfelle. I vernesaken om Trillemarka-Rollagsfjell, hvor det ble opprettet et næringsfond på 30 mill. kr. og midler til skjøtsel og forvaltning av naturreservatet, skyldes at vernesaken for dette området var spesiell, blant annet på grunn av svært viktige verneverdier som det er av stor nasjonal betydning å sikre.
Høyre:
Høyre mener at det bør legges frem strategi for næringsutvikling og arbeidsplasser i kommuner med høy andel vern. En slik strategi bør bestå i:
å kartlegge hvilke kommuner som har stor båndlegging av areal til vern eller andre fellesskapsformål.
å utvikle en kategorisering av kommuner etter båndleggings/vernegrad
å lage nasjonale retningslinjer for alle etater med verne/ arealbruksmyndighet slik at det tas hensyn til at kommuner med stor båndleggingsbehov også skal ha rom for næringsmessig utvikling.
å lage nasjonale strategier for næringsutvikling i kombinasjon med vern.
å vurdere om det bør innføres en særlig lokal kompensasjon til kommuner som tar en svært stor del av belastningen med vern fra storsamfunnet.
Kristelig Folkeparti:
KrF støttet opprettelsen av et næringsfond for de tre berørte kommunene Rollag, Sigdal og Nore og Uvdal i forbindelse med vern av Trillemarka, og mener at denne typen kompensasjon også bør vurderes i kommende vernesaker, spesielt i kommuner med høy andel vern.
Rødt:
Dette har vi ingen vedtatt politikk på.
1. ROVVILTFORLIKET
Rovviltforliket på Stortinget er basert på en tosporet målsetning om å ivareta både rovdyrbestander og utmarksbeite i norsk natur. Erfaringer viser at rovdyr gis forrang fra rovviltforvaltningen og fortrenger tradisjonelle utmarksbeiter, og beitenæringene har ikke fått den forutsigbarhet forliket var ment å gi. Også omfattende undervurdering av rovdyrbestanden har skapt en tillitskrise mellom forvaltningen og berørte lokalsamfunn og næringer. Vil ditt parti gå inn for en gjennomgang av forvaltningens praktisering av rovviltforliket? Vil ditt parti ta rovviltforliket opp til ny vurdering?
Venstre:
Venstre er positive til å ha en gjennomgang av forvaltningens praktisering av rovviltforliket. Venstre står fremdeles bak rovviltforliket.
Senterpartiet:
Ja, Senterpartiet mener at vi trenger en ny rovdyrpolitikk som ivaretar beitenæringens interesser i langt større grad. Senterpartiet er opptatt av at vi først og fremst må realisere rovviltforlikets tosidige målsetting, gjennom en rovdyrforvaltning som også tar hensyn til beitenæringen. Dette gjelder først og fremst fellingstillatelser av skadedyr.
Et nytt rovdyrforlik må legge til side illusjonen om at rovdyr og beitedyr skal leve side om side. Senterpartiet mener at vi ikke skal ha ynglende ulv i Norge, og vi mener at bestanden av jerv og gaupe skal reguleres ut fra lokale hensyn, samt at det er for mye bjørn pr i dag, og at bestandsmålet må reduseres.
Arbeiderpartiet:
Forliket i Stortinget om rovviltpolitikken i 2004 danner som grunnlaget for dagens rovdyrpolitikk. Arbeiderpartiet vil ha levedyktige rovdyrstammer i Norge, samtidig som vi vil bidra til å redusere konfliktnivået mellom rovdyr og dyrehold. Vi mener det må være god dialog mellom forvaltningsmyndighet og beitebrukere for å sikre beitebruk i utmark og på fjellet.
Arbeiderpartiet vil at det skal være mulig med næringsvirksomhet i landbruket i områder med rovdyr og vi vil ha økt satsing på forebygging. I erstatningsordningen for tap av husdyr skal det legges inn insentiv til iverksettelse av forebyggende tiltak, men det skal fortsatt gis skjønnsmessig erstatning for udokumentert tap. Kommuner som har store rovviltbelastninger skal få en kompenasjon for dette.
Norge skal ha levedyktige bestander av ulv, bjørn, gaupe, jerv og kongeørn. Det nasjonale bestandsmålet er nådd for gaupe, jerv og kongeørn, mens bestandene av ulv og bjørn ligger under det nasjonale bestandsmålet. Samtidig jobber vi aktivt med konfliktdempende tiltak og har økt bevilgningene til dette. På den måten ivaretar vi både hensynet til viktige beiteområder og til viktige rovviltområder.
Innsatsen for forebyggende og konfliktdempende tiltak har økt betydelig under denne regjeringen. Vi har økt utgiftene til erstatning, forebyggende og konfliktdempende tiltak og til skadefellinger i de siste årene. Økningen er et signal om at vi tar på alvor omfanget av de utfordringene næringen står overfor i områder med store tap på grunn av rovvilt. Fra 2005 har kommuner og lokalsamfunn kunnet søke om egne midler til konfliktdempende tiltak. Vi legger stor vekt på å framskaffe mer pålitelig informasjon om størrelsen på rovviltbestandene til enhver tid. Her skal det i større grad enn tidligere brukes lokal kunnskap. Norge har i samarbeid med Sverige ett av verdens beste overvåkingsprogrammer for rovvilt.
Vi er opptatt av at det skal sikres effektivt uttak av skadedyr og iverksettes felling når rovdyr utvikler truende atferd ved gjentatt oppsøking av husstander. Derfor er det viktig at fellingstillatelser gis raskt ved akutte skadesituasjoner. Statens naturoppsyn (SNO) er styrket økonomisk for blant annet å kunne øke bistanden til lokale fellingslag i beitesesongen. Med bakgrunn i erfaringer fra de siste års forsøk på skadefellinger i beitesesongen, er det innført en midlertidig ordning for 2008 og 2009 med godtgjøring for tapt arbeidsfortjeneste for jegere som deltar i skadefellingsforsøk. Situasjoner med nærgående rovdyr som viser unormal adferd skal bli tatt svært alvorlig og at terskelen for felling skal vurderes i det enkelte tilfelle. Selv om det er bevilget mye til disse tiltakene er det nødvendig at vi følger utviklingen nøye.
Arbeiderpartiet vil ha levedyktige rovdyrstammer i Norge, samtidig som vi vil bidra til å redusere konfliktnivået mellom rovdyr og dyrehold. Vi mener at det må være god dialog mellom forvaltningsmyndighet og beitebrukere for å sikre beitebruk i utmark og på fjellet. Arbeiderpartiet vil at det skal være mulig med næringsvirksomhet i landbruket i områder med rovdyr og vi vil ha økt satsing på forebygging. I erstatningsordningen for tap av husdyr skal det legges inn insentiv til iverksettelse av forebyggende tiltak, men det skal fortsatt gis skjønnsmessig erstatning for udokumentert tap. Kommuner som har store rovviltbelastninger skal få en kompenasjon for dette.
Vi er opptatt av de utfordringene utmarksnæringen sliter med i rovdyrutsatte områder og vi vil se på om vi kan få til økt støtte til forebygging, til inngjerding og til gjeting. Vi mener det også er nødvendig å se på erstatningsordningene. Dette er viktige tiltak for å kunne ivareta utmarksnæringens interesser i områder med mye rovdyr.
Høyre:
Erfaringene i årene som er gått siden rovviltforliket ble inngått viser at man ikke har klart å skape den ro rundt rovviltproblematikken som var målet med forliket. I flere lokalsamfunn i de deler av landet som er innenfor forvaltningssonene for rovviltbestandene er det en følelse av å ha blitt overkjørt av storsamfunnet ved at de må betale hele prisen for å ha levedyktige rovviltbestander her i landet. Tiden er derfor etter Høyres mening kommet for å evaluere rovviltforliket sett i lys av de erfaringene vi har fått i årene som er gått siden forliket ble inngått. Høyre mener at en evaluering av rovviltpolitikken må ta utgangspunkt i:
1) Aksept og anerkjennelse av at det å leve med rovvilt tett innpå seg, medfører en belastning ved at livskvaliteten reduseres og rettigheter går tapt.
2) Rettigheter som går tapt, må erstattes fullt ut.
3) Mennesker må få en rett til å forsvare seg selv og sin eiendom. Dette må inkludere hund.
4) Sonepolitikken er en reservatpolitikk. Dersom denne politikken skal fortsette, må Stortinget klargjøre at områdene er reservater med de erstatningsmessige konsekvenser dette har både overfor alle brukerinteresser og allmennheten. Ingen steder skal rovvilt ha en så særskilt beskyttelse at mennesker ikke skal ha rett til å beskytte seg og sitt.
5) Dersom sonepolitikken skal fortsette, blir også konsekvensen at det utenfor rovdyrsonene må åpnes for fri avskyting av rovvilt.
6) Flere av rovviltartene er grenseoverskridende. Det er derfor utfordrende å forvalte dem kun innenfor Norges grenser. Det bør derfor utredes mulighetene til en felles forvaltning med tilstøtende regioner i våre naboland.
Kristelig folkeparti:
Rovviltforliket ble inngått våren 2004. KrF mener erfaringene i årene som er gått siden forliket ble inngått viser at man ikke har klart å skape den ro rundt rovviltproblematikken som var målet med forliket. KrF mener derfor det vil være naturlig med en gjennomgang av praksis og en evaluering av rovdyrforliket i løpet av neste stortingsperiode.
Rødt:
Under behandlinga av rovviltmelding nr. 2 i 1997 reiste Erling Folkvord to forslag den 19. juni. Forslag nr. 6 omhandlet betingede fellingstillatelser og kommunalt oppnevnte nemnder. Forslaget var oppe til votering to ganger, og ble andre gang forkastet med 74 mot 43 stemmer. Erling fremmet så følgende forslag, protokollført som Forslag 7 (sannsynligvis protokollført den 19. juni, selv om debatten varte til over midnatt):
Det må så langt som mulig unngås at forebyggende tiltak fører til innskrenkninger i beiteretten. Forebyggende tiltak som fører til nedlegging av bruk eller avvikling av næring, er uaktuelle.
Erlings forslag om å skjerme enkeltbruk og næring ble enstemmig vedtatt på Stortinget, men ser ut til å være glemt av dagens norske rovviltforvaltning. Næring basert på beitedyr er i dag truet i stadig flere områder av landet vårt. Denne utviklingen tar Rødt sterk avstand fra.
Hovedpunkter i rovviltpolitikken til Rødt
Partiet ser ikke på norsk rovviltproblematikk som et isolert fenomen. Å hindre det Erling i 1997 kalte ”nedlegging av bruk og avvikling av næring” handler ikke bare om å beskytte norske bønders arbeid, men er også et ledd i bestrebelsene på å øke norsk selvforsyningsgrad. Med de sultkatastrofer som nå truer verden, har parolen om hvert lands rett og plikt til å produsere mat for eget forbruk blitt stadig mer aktuell. I et slikt perspektiv er det utrolig nonchalant at utmarka i landet vårt nå i realiteten stenger ute beitedyr, fordi det med dagens rovviltideologi og rovviltforvaltning er umulig å få til et effektivt vern av beitedyr i utmarka. Ei utmark som ligger der som en gratisressurs og som vi i fattigere tider var nødt til å utnytte som dyrefor.
I tillegg til at foret i utmarka er gratis, drives det fram uten noen form for kjemikalier. Dyr som får gå store deler av sesongen i utmarka, spiser derfor sunnere mat enn om de hadde gått på innmark som stort sett er drevet fram ved hjelp av kunstgjødsel.
Å erstatte småfenæring med storfe innebærer økt bruk av kraftfor, noe som bidrar til å øke presset på jordbruksarealer i fattige land.