Les brevet fra Mattilsynet her.
Manglende prioritering av beiteområder
Mattilsynet kritiserer rovviltnemndene for manglende prioritering av beiteområdene på grunn av et ønske om å fordele rovviltbyrdene mest mulig likt mellom beitedyrene. Resultatet er en manglende prioritering av beiteområder uten rovvilt. Mattilsynet kritiserer også at yngleområder for rovvilt er lagt i kalvingsområder for rovvilt, og at målet om at rovvilt ikke skal utgjøre et skadepotensial i disse områdene derfor ikke er oppfylt.
De er særlig punkt 2.2.19 rovviltforlikets som Mattilsynet mener ikke blir oppfylt, og dette lyder:
«Det er et felles mål at tapstallene for beitenæringen må ned. Soneinndelingen må forvaltes tydelig. I prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder skal miljøforvaltningen i større grad enn i dag bidra til å effektivisere slikt uttak, uavhengig av om bestandsmålet er nådd. I prioriterte rovviltområder skal saueproduksjon og andre produksjoner basert på utmarksbeite tilpasses gjennom forebyggende tiltak og omstilling, med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet. Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein.»
Manglende felling av rovvilt i forkant av beitesesongen
Mattilsynet påpeker at det i større grad må felles rovvilt i prioriterte beiteområder i forkant av beiteslipp. Mattilsynet viser konkret til situasjonen på Lesja i 2012, hvor det ble observert to ulver i mai rett før beiteslipp. Direktoratet for Naturforvaltning gav avslag på fellingssøknadene før beiteslipp, med den begrunnelse at de ikke hadde gjort skade på beitedyr. Da dyrene ble sluppet på beite like etterpå, ble de totale tapene til ulv på Lesja 540 sau og lam.
Mattilsynet viser til at DN har hjemmel etter naturmangfoldloven til å fatte vedtak for å avverge skade på husdyr, og at det derfor er full anledning til å innvilge fellingstillatelse før skade oppstår. Mattilsynet påpeker at det ikke er grunnlag for Miljøverndepartementets tolking om at det må ha oppstått en skade før uttak kan gjennomføres. Dersom det skal være realitet i rovviltforlikets punkt om at det ikke skal være rovvilt med skadepotensial i prioriterte beiteområder, må det innvilges skadefelling på den tid av året hvor det også er mulig med en effektiv skadefelling, med bruk av sporsnø i forkant av beitesesongen.
USS er enig i Mattilsynets rettslige vurdering av adgangen til skadefelling før skade har oppstått, og at det er nødvendig å ta i bruk denne adgangen for å sikre bedre forhold for beitedyr i prioritert beiteområder. USS påpekte også dette i brev til Miljøverndepartementet av 21. desember 2011 om oppfølging av rovviltforliket, se punkt 4 og 5.
Beitenekt
Rovviltforliket sier i punkt 2.2.19 at det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein.
Mattilsynet skriver i brevet at observasjoner av rovvilt siste tiden før beiteslipp normalt vil innebære en uakseptabel risiko for sviktende dyrevelferd, og at det kan være vanskelig å unngå beiterestriksjoner også i prioriterte beiteområder dersom situasjoner som den i Lesja ikke håndteres på annen måte fra miljøforvaltningen.
For to år siden fikk ca 200 dyreeiere varsel om mulig om mulig beitenekt i sine områder i 2012-sosingen dersom tapssituasjonen ikke bedret seg. Trusselen ble trukket tilbake, da Mattilsynet ville vurdere effekten av det nye rovviltforliket. Med dette sier Mattilsynet at forvaltningen av rovviltforliket ikke har gitt den ønskede effekten for bedret dyrevelferd. Hvis ikke rovviltforvaltningen endrer sin praksis for å komme mer i tråd med rovviltforliket, kan beitenekt fortsatt kan være aktuelt, selv i de prioriterte beiteområdene hvor forliket eksplisitt sier at beitenekt ikke skal forekomme.
USS har også tidligere kritisert at Mattilsynet går utover sin rettslige kompetanse til å vedta beiterestriksjoner. USS mener likevel at Mattilsynets brev er en nødvendig påpekning av den manglende samordning mellom landbruksmyndigheter og miljømyndigheter i rovviltforvaltningen. Ved behandling av ny dyrevelferdslov i 2009, uttalte energi- og miljøkomiteens flertall i Innst. O. nr. 56 (2008–2009):
”Flertallet påpeker at beiterestriksjoner er et svært inngripende tiltak og at det bare må benyttes når andre tiltak ikke gir tilstrekkelig beskyttelse. For å oppnå den todelte målsettingen i rovviltforliket, mener flertallet det er avgjørende med god samhandling mellom dyrevelferds- og rovviltforvaltningen. Tiltak for å redusere rovviltfaren må vurderes i saker der beitenekt kan være aktuelt.”
USS oppfatter Mattilsynets brev som en sterk påpekning av at denne nødvendige samordningen mellom statlige sektormyndigheter som lovgiver har forutsatt, ikke finner sted.
Følg også USS på Facebook.
