Konsekvensutredningsbehovet må sees i henhold til restriksjonsnivå, potensielle konsekvenser og det totale verneomfanget i området, og ikke størrelsen på det enkelte vernevedtak. For mange medlemskommuner er summen av vernede områder en så stor andel av kommunens areal at nye vernevedtak griper sterkt inn i fremtidige utviklingsmuligheter.
USS sine argumenter for konsekvensutredning er:
Økende antall verneområder
Det blir stadig flere verneområder som gjør at også mindre områder har større konsekvenser enn tidligere. Sumvirkningene av verneområdene må i større grad vurderes. Mange kommuner har mange verneområder innenfor kommunegrensene som samlet utgjør et betydelig areal og legger begrensinger på kommunenes arealdisponering. For mange kommuner legger statlige vernevedtak beslag på mer enn 50 % av arealet, for noen kommuner så mye som 70-80 %.
Hensynssoner
Ny plan- og bygningslov åpner for såkalte hensynssoner som gjør at det kan fastsettes begrensinger for virksomhet også utenfor selve verneområdet. Særlig for kommunene som allerede har fått vernet store deler av sitt areal, vil hensynssoner redusere handlingsrommet ytterligere også i de ikkevernede delene av kommunen. Dette taler for en konsekvensutredningsplikt også for mindre verneområder som kan klargjøre om det også vil være behov for slike hensynssoner i forbindelse med et vernevedtak.
Utvalgte naturtyper
Den nye naturmangfoldloven introduserer ”utvalgte naturtyper” som er ment å være en mellomting mellom områdevern og generelle prinsipper for bærekraftig bruk. Det er foreløpig uklart i hvilket arealomfang utvalgte naturtyper vil få, og i hvilken grad det vil legge restriksjoner på annen virksomhet i området. Dette øker behovet for konsekvensutredning, da nye verneområder må sees i sammenheng med både andre vernevedtak og andre typer restriksjoner som følger av f eks utvalgte naturtyper i det området hvor det er aktuelt med vern.
Strengere konsekvensutredningsplikt på tiltakssiden
Konsekvensutredningsplikten for tiltak utvides i takt med ny naturmangfoldlov til også å gjelde trussel mot prioriterte arter og deres leveområder og utvalgte naturtyper. Det er etter USS sitt syn urimelig at tiltakssiden i stadig større grad må utrede konsekvenser for både verneområder og stadig nye ”nestenvern”-områder, mens man på motsatt side ikke finner det nødvendig å utrede nærmere de konsekvensene et stadig mer omfattende vern har for lokalsamfunnene.
Næringsfond
Regjeringen har ikke gitt noen konkrete regler for når kommunale næringsfond bør innvilges i forbindelse med vernevedtak, men har signaliser at næringsfond bare er aktuelt i verneområder med særlig negative konsekvenser for lokalsamfunnet. Dette tilsier at vernevedtak i større grad bør konsekvensutredes for å fastslå om det er behov for næringsfond, og for å få et grunnlag for utmåling av et eventuelt fond. USS mener det burde innføres en generell lovhjemmel og fastlagte kriterier for tildeling av næringsfond til kommuner i forbindelse med vernevedtak. USS vil foretrekke et regelstyrt system for næringsfond kombinert med konsekvensutredninger for å avklare om vilkårene for næringsfond er oppfylt.
Andre typer verneområder
USS mener ordlyden i ny forskriftsbestemmelse taler for at andre typer verneområder – for eksempel vassdragsvern – heretter omfattes av konsekvensutredningsplikten. Dette vil i så tilfelle være en positiv utvidelse av dagens konsekvensutredningskrav. Med nye forskriftsbestemmelser ville for eksempelvis verneforslaget som omfatter Vefsna med sideelver og et nedbørsfelt på 3562 km2 blitt gjenstand for konsekvensutredningsplikt, et krav fra de berørte lokalsamfunn som etter gjeldende regler ble avvist fra myndighetenes side.
Konsekvensutredninger er konfliktreduserende
Det er et uttalt politisk mål med mindre konflikt i vernesaker. Konsekvensutredninger kan bidra til dette. Det er viktig for lokalsamfunnet at de konsekvensene som oppleves som følge av vernevedtaket blir utredet og vurdert. Det vil i ettertid også være lettere å akseptere et vernevedtak hvor de berørte vet at alle sider er blitt forsvarlig belyst.
Ny konsekvensutredningsforskrift er planlagt å tre i kraft sammen med plandelen til ny plan- og bygningslov den 1. juli.
Les hele høringsuttalelsen her.