06/09 - Gjennomslag for USS i ny dyrevelferdslov

Når det gjelder pålagte beiterestriksjoner og kompensasjon for dette, styrker flertallet kompensasjonsordningen ved at det forutsettes tilstrekkelige bevilgninger til at ethvert inngripende vedtak skal kompenseres. Mindretallet går imidlertid lengre og foreslår rett til full erstatning for ethvert vedtak om beiterestriksjoner. USS mener mindretallets forslag på dette punkt er mer forutsigbart og bedre egnet til å redusere konfliktnivået mellom rovdyr og beiteinteresser.

Ingen skjerpet plikt for dyreeier til å beskytte dyr på utmarksbeite mot rovdyr

USS er fornøyd med at Stortinget ikke har fulgt regjeringens forslag om et skjerpet krav til dyreeier om å beskytte husdyr mot rovdyr. Regjeringens forsIag lød:

”Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at (..) dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter, rovdyr og andre farer.”

Departementet mente dette kun var en videreføring og presisering av gjeldende rett. USS var grunnleggende uenig i dette synspunktet: I høringen på Stortinget vektla USS at lovforslaget innebar en endring av gjeldende rett i forholdet mellom dyreeiers ansvar for sine dyr og statens ansvar for naturvernpolitikken, og hvor dyreeiers plikter i større grad ville blitt bestemt gjennom rovdyrpolitikken. USS viste til Rendalsdommen (Rt. 2006 side 1105), hvor det trekkes et skille for dyreeiers ansvar ut ifra om forholdet begrunnes i et dyrevernhensyn eller et naturvernhensyn. Norsk rovdyrpolitikk har hatt som et grunnleggende premiss at den enkelte borger ikke skal bære byrdene og ansvaret for en rovdyrfare som er begrunnet i et naturvernhensyn.

USS er derfor svært tilfreds med at en samlet næringskomité fjerner rovdyr fra lovens § 24:

“For å klargjøre at dyreeiers ansvar ikke utvides, vil komiteen likevel ta ut ordet “rovdyr” slik at § 24 første ledd bokstav b da skal lyde: dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig.”

Dyreeier har uansett et ansvar for å beskytte dyr mot rovdyr på linje med andre farer ut ifra et dyrevernhensyn. Flertallet presiserer at den grensegang som er trukket i Rendalsdommen videreføres:

”Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, fastslår at selv om ordet “rovdyr” er utelatt, medfører ikke dette at dyreeier fritas for sitt ansvar for sine dyr i forhold til rovdyr. Fare for rovdyrangrep vil være omfattet av begrepet “andre farer”. Rendalsdommen tydeliggjør at det er ubestridt at akutt nedsanking i en akuttsituasjon ligger innenfor dyreeiers plikter, og dommen påpeker også at tidsbegrensede beitenekt ligger innenfor gjeldende dyrevernlov. Flertallet legger derfor til grunn at gjeldende rettstilstand videreføres, slik den er kommet til uttrykk i Høyesteretts avgjørelse.”

USS har vært en premissleverandør for det vedtaket Stortinget har landet på, og bidratt til å forhindre den skjerpelsen som lovforslaget ville innebære.

Beiterestriksjoner

Dyrevelferdsloven § 30 gir Mattilsynet hjemmel til å innføre beiterestriksjoner i rovviltutsatte områder for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av dyrevelferdsloven.

Mattilsynets kompetanse til å vedta beiterestriksjoner må korrespondere med dyreeiers plikt til å holde sine dyr unna rovdyr. Når dyreeiers ansvar begrenses ved at rovdyr er tatt ut av § 24, begrenses også Mattilsynets kompetanse til å fatte vedtak om beiterestriksjoner til de tilfeller hvor dette er begrunnet i dyrevernhensyn, og hvor også dyreeier har en plikt til å beskytte sine dyr mot faren. Vedtak om beiterestriksjoner begrunnet i naturvernhensyn vil gå utover Mattilsynet kompetanse, jf. Rendalsdommen.

USS har vært kritisk til at Mattilsynet skal være bestemmende myndighet i saker som griper inn i konflikten mellom dyrevelferd og rovvilt. Det vil være flere virkemidler som kan bidra til en løsning, også tiltak rettet mot rovvilt i form av f eks sikring eller skadefelling. Adekvate tiltak i det enkelte tilfellet vil bero på muligheter for alternativt beite og gjeting, om felling er problematisk for bestandens overlevelsesevne, om bestandsmålene er nådd etc. At Mattilsynet gis kompetanse til å foreta beiterestriksjoner uten å ha kompetanse til å vurdere dette tiltaket opp mot andre sentrale vurderinger og alternativer, er lite hensiktsmessig. USS har påpekt at de avveiende hensyn som her må håndteres krever en samordning av de ulike sektorinteresser. Da må de aktuelle vedtaksorgan kunne ta de samlede hensyn i betraktning, og finne det riktigste virkemiddelet i det enkelte tilfelle.

Til dette uttaler komiteens flertall:

”Flertallet påpeker at beiterestriksjoner er et svært inngripende tiltak og at det bare må benyttes når andre tiltak ikke gir tilstrekkelig beskyttelse. For å oppnå den todelte målsettingen i rovviltforliket, mener flertallet det er avgjørende med god samhandling mellom dyrevelferds- og rovviltforvaltningen. Tiltak for å redusere rovviltfaren må vurderes i saker der beitenekt kan være aktuelt. Videre må oppbyggingstakten av rovviltbestandene ta hensyn til nødvendig tid til tilpasninger for beitebrukerne og lokalsamfunnet generelt. Dette er nødvendig for å få forutsigbare rammebetingelser for levedyktig næringsvirksomhet i landbruket i områder med rovvilt.”

USS er tilfreds med at komiteen legger til grunn at forvaltningen må vurdere alternative tiltak før beiterestriksjoner innføres, og at beitenekt kun bør benyttes når disse alternativene ikke er tilstrekkelige. Faren for sektorisering skal motvirkes gjennom god samhandling mellom dyrevelferds- og rovviltforvaltningen.

Kompensasjon for pålagte beiterestriksjoner

Når Mattilsynet pålegger beiterestriksjoner er det vedtatt følgende § 31 i ny dyrevelferdslov:

”Ved inngripende vedtak om beiterestriksjoner grunnet rovvilt etter § 30, har dyreeier rett til økonomisk kompensasjon.”

Ordningen skal være bevilgningsstyrt. USS stilte flere spørsmål ved denne bestemmelsen: Hva er et inngripende vedtak? Hva er en kompensasjon? Hva om bevilgningene ikke er tilstrekkelige til å kompensere alle berørte?

Stortingets flertall støtter departementets lovforslag, men legger inn et premiss om tilstrekkelige bevilgninger i sitt vedtak:

“Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at dyreeier etter § 31 gis rett til økonomisk kompensasjon ved inngripende vedtak etter § 30, om beiterestriksjoner grunnet rovvilt. Dette flertallet forutsetter at det stilles tilstrekkelige midler til rådighet for at ethvert inngripende vedtak skal kompenseres, og at ikke forutsetningene for å utløse kompensasjon blir endret etter bevilgningens størrelse.

Dette flertallet har merket seg at Høyesterett i Rendalsdommen viste til at:

“Vår rovdyrpolitikk bygger på den oppfatning at den enkelte borger ikke skal påføres omkostninger ved påført skade eller ved tiltak for å forebygge skade.”

Dette prinsippet må også være førende ved bevilgning til og ved fastsettelse av satser i den nye kompensasjonsordningen, men likevel ikke motvirke dyreeiers insentiver til selv å iverksette forebyggende tiltak.”

Det er viktig at flertallet forutsetter at bevilgningens størrelse ikke virker inn på forutsetningene for å utløse kompensasjon, og at prinsippet om å holde den enkeltes borger skadesløs må få innvirkning ved fastsettelse av kompensasjonens størrelse. Samtidig viser flertallet til at det skal skje en avveining mot at dyreeier skal ha et insentiv til å iverksette forebyggende tiltak. For å ivareta dette insentivet er det ikke lagt opp til at en kompensasjon skal dekke tapet fullt ut. Dessuten vil restriksjoner som ikke klassifiseres som inngripende ikke har rett til kompensasjon i det hele tatt.

Mindretallet foreslår å endre § 31 til en rett til full erstatning for ethvert vedtak etter § 30 om beiterestriksjoner, det vil si også ved mindre inngripende restriksjoner:

”Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det ved inngripende vedtak om beiterestriksjoner som nedsanking av dyr eller forbud mot å sende dyr på beite, foreslås å gi dyreeier rett til kompensasjon. Disse medlemmer mener at dette er et svært inngripende forslag som i praksis kan føre til at store deler av landbruket i rovdyrutsatte områder vil bli nedlagt. Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt at det skal være plass til både husdyr og rovdyr innenfor de områder hvor det er vedtatt at Norge skal tillate rovdyr.

Disse medlemmer er sterkt uenige i at dyreeiers rett til kompensasjon skal være bevilgningsstyrt. Det kan innebære at det ikke gis full erstatning til de dyreeiere som er rammet av pålegg om beitenekt. Disse medlemmer mener dette er et uakseptabelt inngrep mot bondens eiendomsrett. Disse medlemmer er også sterkt bekymret for den effekt dette vil ha på norsk rovdyrpolitikk fremover. Norsk naturvernpolitikk, og herunder rovdyrpolitikk, har vært sterkt konfliktfokusert. Dette har i liten grad bidratt til løsninger, og avgjørelser har trukket ut i tid. Dette har verken tjent interessene til norske rovdyr eller de enkelte bønder og de enkelte samfunn som har stått i sentrum for disse sakene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er av avgjørende betydning at rovdyrpolitikken blir mer løsningsorientert, og et rettighetsbasert krav på full kompensasjon står i den sammenheng sentralt.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

“§ 31 første punktum skal lyde:

Ved vedtak om beiterestriksjoner grunnet rovvilt etter § 30, har dyreeier rett til full økonomisk kompensasjon.”

Etter USS sitt syn er det uheldig at regjeringspartiene – som ellers har et sterkt fokus på konfliktreduserende tiltak i rovdyrkonflikten – ikke ønsker å innføre full erstatning. USS mener full erstatning er bedre i samsvar med det todelte målet i norsk rovviltpolitikk om å opprettholde både utmarksnæring og rovviltbestander. At det ikke gis full erstatning ved beiterestriksjoner vil gjøre det mer krevende å opprettholde utmarksnæring i rovviltutsatte områder, og vil kunne føre til et økt konfliktnivå.

Komiteens innstilling