Home Nyheter Statsbudsjettet 2021 - Saker av særlig betydning for USS
Statsbudsjettet 2021

Statsbudsjettet 2021 - Saker av særlig betydning for USS

Finansminister Jan Tore Sanner (H) har i dag, 7. oktober 2020, fremlagt Regjeringens forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett for 2021.

USS har gått igjennom de viktigste delene av budsjettet for vår organisasjon. USS har merket seg følgende:

Rovvilt

Når det gjelder rovviltforvaltningen, skriver Klima- og miljødepartementet følgende i sitt budsjettforslag at den vil videreføre gjeldende forvaltning i henhold til Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven og rovviltforlikene i tillegg til andre føringer fra Stortinget.

Videre skriver departementet om den generelle rovviltforvaltningen bl.a.:

Regjeringa vil halde fram arbeidet med å sikre ei tydelegare soneforvaltning som skil rovdyr og beitedyr i tid og rom. Regjeringa meiner det er behov for å føre ei kunnskapsbasert forvaltning av rovvilt for å kunne føre ei forsvarleg og presis forvaltning av små rovdyrbestandar. Regjeringa vil arbeide for å effektivisere skadefelling av rovdyr ytterlegare og søkje å finne langsiktige løysingar for vidare reduksjon i tap av beitedyr til rovvilt. Rovviltforvaltninga skal ha høg beredskap og tett oppfølging med beitenæringa og aktuelle kommunar slik at vi så langt det er mogeleg sikrar at uttak av rovvilt med skadepotensial blir gjennomført i prioriterte beiteområde. Regjeringa vil i 2021 vurdere om det er behov for meir kunnskap knytt til bruk av naturmangfaldlova ved vurdering av felling av ulv, og eventuelt gå i gang med å innhente slik kunnskap.

Regjeringa vil halde fram med forskingsprosjektet som undersøkjer forholdet mellom kongeørn og sau, og arbeide for å få i gang eit forskingsprosjekt om forholdet mellom kongeørn og tamrein. Regjeringa vil halde fram med forskingsprosjektet som undersøkjer forholdet mellom bjørn og tamrein.

[…]

Regjeringa vil i 2021 følgje opp den faglege gjennomgangen av den norske delbestanden av ulv, halde fram arbeidet med eit prosjekt som skal gi betre kunnskap om andre tapsårsaker enn rovvilt, og gjennomføre ei vurdering av erstatningsordningane for tamrein og husdyr. Regjeringa vil òg gjennomføre ei vurdering av ordninga med tilskot til førebyggjande og konfliktdempande tiltak.

USS merker seg at Regjeringen skal vurdere om det er behov for «meir kunnskap knytt til bruk av naturmangfaldlova ved vurdering av felling av ulv, og eventuelt gå i gang med å innhente slik kunnskap». USS vil følge opp dette i konsultasjonsordningen med KLD og KMD.

USS merker seg videre at Regjeringen vil følge opp om den faglige gjennomgangen av den norske delbestanden, og følge dette arbeidet tett. Departementet skriver et annet sted i budsjettet at denne prosessen er delt i to, og at Miljødirektoratet vil levere på del 1 (gjennomgang av tidligere utredninger og begrep i omtale av ulvebestanden) innen utgangen av 2020. Del 2, som er en ny faglig gjennomgang, vil bli levert i 2021.

USS merker seg også at departementet skriver at ordningen med tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak skal vurderes. Tilskuddsordningen gjelder for kommuner med ulverevir. For 2021 foreslår KLD å videreføre inneværende års bevilgning til tiltak kommuner med ulverevir i Hedmark, Akershus og Østfold med 20 560 MNOK.

Når det gjelder oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget om rovvilt, skriver departementet:

  • Forvaltning av bjørnebestanden i tråd med den todelte målsettingen, vedtak nr. 379, 3. mars 2020: 
    «Stortinget ber regjeringen om å sikre at bjørnebestanden, herunder bjørnebinner blir forvaltet med utgangspunkt i den todelte målsettingen, slik at skille og forvaltningen mellom rovviltprioriterte områder og beiteprioriterte områder ikke endres fra vedtakene i rovviltforliket.».
    Klima- og miljødepartementet skriver at det følger opp vedtaket i den løpende forvaltningen av bjørn. Regjeringen ser på vedtaket som fulgt opp.
     
  • Erstatningsreglane ved tap av beitedyr til rovvilt, vedtak nr. 383, 31. januar 2019: 
    «Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av erstatningsordningene for tap av beitedyr til rovvilt og kompensasjonsordningen (FKT) og rapportere til Stortinget på egnet måte.» 
    Departementet skriver at det er i gang med oppfølgingen av vedtaket, og at Stortinget vil bli orientert på eignet måte.

USS følger opp begge sakene gjennom konsultasjonsordningen med KLD og LMD. USS er ikke enig i at dagens bjørneforvaltning oppfyller den todelte målsettingen, og dette er fast tema i møtene med departementet.

Klima- og miljødepartementet skriver i tillegg i kapitlet om kulturlandskap:

«For å redusere dei negative effektane av gjengroing i kulturlandskap og for ytterlegare å redusere tap av sau til rovvilt, er det sett i verk eit pilotprosjekt for å ta i bruk gjengrodde gardsnære beiteressursar i område prioritert til jerv. Miljødirektoratet vil følgje opp dette arbeidet i 2021, i samarbeid med landbrukssektoren og lokal forvaltning […]»

Landbruks- og matdepartementet skriver bl.a. følgende om rovvilt i sitt budsjettforslag:

Rovviltpolitikken skal vareta både levedyktige rovviltbestandar og berekraftige beitenæringar.
[…] Regjeringa legg vekt på å redusere konfliktnivået ytterlegare og få ned tapa til rovdyr, og det er framleis stor merksemd på den todelte målsetjinga i rovviltpolitikken der det òg skal leggjast til rette for levedyktig næringsdrift. Erfaring frå skadefelling sommaren 2020 viser at bruk av hund gjer skadefellinga meir effektiv

Landbruks- og matdepartementet foreslår en bevilgning på 6 MNOK til Landbruksdirektoratet for blant annet å styrke arbeidet med å ivareta den landbruksfaglige siden i den todelte målsettingen:

«Regjeringa vil auke kunnskapen om landbruket sin arealbruk. […] Framlegget til løyving omfattar 6 mill. kroner for å styrkje det faglege arbeidet med arealbruken i landbruket knytt til oppgåver innanfor klima og miljø. Som ein del av dette er det særleg viktig å styrkje arbeidet med varetaking av den landbruksfaglege sida av den todelte målsetjinga i rovviltpolitikken.»

USS vil følge om Landbruksdirektoratets forsterkede arbeid på dette feltet gjennom konsultasjonsordningen.

Motorferdsel i utmark

Når det gjelder motorferdsel i utmark, skriver KLD følgende:

«I desember 2020 kjem sluttrapport frå evalueringa av lovendringa i 2015 då det blei lov for kommunane å fastsetje snøskuterløyper for rekreasjonskøyring. Kunnskapen frå evalueringa vil bli nytta i den vidare utviklinga av regelverket om motorferdsel. Kunnskapen vil òg gi innsikt som kommunane kan nytte når dei skal planleggje for nye løyper. Omfanget av ulovleg motorferdsel er for høgt. Ulovleg motorferdsel er mellom anna ei utfordring for vilt og anna naturmangfald, og for friluftslivet. Den forsterka innsatsen frå naturoppsynet knytt til kontroll av lovleg og avdekking av ulovleg motorferdsel vil derfor bli ført vidare.

Videre skriver departementet at det tar sikte «å fremje ein proposisjon for Stortinget om […] endringar i motorferdsellova hausten 2020. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

USS følger dette feltet tett.

Vannforvaltning

Klima- og miljødepartementet skriver at «Arbeidet med å styrkje norsk vassforvaltning slik at EUs vassdirektiv blir gjennomført i norsk rett, vil halde fram». Videre skriver departementet at «Vassforvaltningsplanane er under revisjon. Forslag til oppdaterte planar skal på høyring i alle vassregionar ved årsskiftet 2020/2021, slik at ein får oppdaterte planar for perioden 2022–2027.

Arealplanlegging

Klima- og miljødepartementet skriver at «Ei evaluering av plan- og bygningslova frå 2018 viser at kommunane ikkje tek godt nok vare på naturmangfaldet i arealplanlegginga». Videre skriver departementet at Regjeringen derfor «føreslår […] at det i 2021 blir etablert ei tilskotsordning for å ta vare på naturmangfaldet i kommuneplanlegginga. […] Miljødirektoratet vil gi rettleiing til kommunar som søkjer om tilskot. Tiltaket vil gi kommunane betre kunnskap om naturen i kommunane og om korleis dei kan forvalte og ta vare på naturmangfald i kommuneplanlegginga.

I dette ligger at kommunene neste år kan søke om tilskudd og få veiledning i forbindelse med arealplanleggingen.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som har ansvar for forvaltningen av plan- og bygningsloven på vegne av Staten, skriver at Regjeringen vil fortsette arbeidet med forenkling av plan- og bygningsloven. Departementet skriver bl.a. at «Departementet utreder for tiden lovendringer som skal forbedre og effektivisere planlegging etter plan- og bygningsloven. Departementet tar sikte på å sende forslag på høring i 2021».

USS vil følge opp disse høringsforslagene.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skriver videre at:

Departementet vil også videreføre arbeidet for bedre planlegging i fjell og utmark, blant annet gjennom en revidert veileder om planlegging av fritidsbebyggelse. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging sier blant annet at det bør fastsettes langsiktige utbyggingsgrenser i fjellområdene. Departementet vil følge opp dette blant annet ved å vurdere behovet for statlige planretningslinjer for fjellområder med stort utbyggingspress. (understreket her).

USS er i utgangspunktet skeptisk til nye statlige planretningslinjer på dette området, og vil også følge arbeidet med revidert planlegging av fritidsbebyggelse tett.

Bredbånd

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, hvor distrikts- og digitaliseringsminister Helleland er statsråd, skriver mye om digitalisering i sitt budsjettforslag. Både bredbåndsutbygging og utfasing av kobbernettet er omtalt.

Om kobbernettet skriver KMD bl.a. følgende:

«Telenors kobbernett var for inntil noen år siden hovednettet for fasttelefoni og bredbånd. Antall abonnenter som bruker dette nettet har gått kraftig ned de senere årene. Som et ledd i moderniseringen av fastnettet har Telenor varslet at kobbernettet skal fases helt ut innen utløpet av 2022. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet påla i september 2020 Telenor å opprettholde grossisttilgangen til kobbernettet i inntil 5 år. Utfasingen av kobbernettet er et stort teknologiskifte som får konsekvenser for mange telefoni- og bredbåndskunder. Alle husstander og virksomheter som i dag har telefontjeneste over kobberlinjen, og som mister denne tjenesten når kobbersaneringen gjennomføres, vil være sikret en alternativ telefonitjeneste som følge av Telenors plikt til å levere slik tjeneste. Telenor har ikke leveringsplikt på bredbånd, men har informert om at selskapet vil fortsette å vedlikeholde kobbernettverket dersom kunden ikke har alternativt bredbåndstilbud over mobilnettverk eller annet fastnett fra Telenor eller andre tilbydere.»

Om leveringsplikt på bredbånd skriver KMD følgende:

«Departementet har hatt på høring et forslag om endring av ekomloven som vil gi hjemmel for å inkludere bredbånd i leveringsplikten. Departementet tar sikte på å legge fram en proposisjon i 2021.»

Om bredbåndsutbygging skriver departementet bl.a. videre:

«Regjeringens mål er tilbud om bredbånd med hastighet på minst 100 Mbit/s (nedlasting) til 90 pst. av husstandene innen utgangen av 2020 basert på kommersiell utbygging, og på sikt er målet at alle husstander skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd. Ved utgangen av første halvår 2020 hadde 89 pst. tilbud om slik nedlastingshastighet. […]

Departementet skriver at det tar sikte på å legge fram en egen stortingsmelding om elektronisk kommunikasjon i 2021: «I meldingen vil blant annet konkurranse og investeringer, sikkerhet og robusthet, neste generasjons mobilnett (5G) og mål for bredbåndsdekning behandles.»

Regjeringen foreslår en bevilgning på MNOK 264 082 til bredbåndsutbygging, en økning på ca. 8 MNOK sammenliknet med saldert budsjett for 2020. Departementet fastsetter i samråd med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet en fordeling av midlene blant fylkeskommunene og kriterier for bruk av midlene. Om fordelingen skriver departementet:

«Ettersom stadig større deler av landet har fått et tilbud, skjer utbyggingen basert på statlige tilskudd i stadig mer spredtbygde områder. Det forventes derfor at kostnadene per tilknyttet husstand øker. I 2018 var den gjennomsnittlige kostnaden per husstand om lag 49 000 kroner, mens den i 2019 var om lag 55 500 kroner.»

God infrastruktur er viktig for distriktenes livsgrunnlag. USS følger Regjeringens bredbåndspolitikk tett.

Innføring av fjelloven i Nordland og Troms

Landbruks- og matdepartementet skriver følgende om oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 837, 8. juni 2017, hvor Stortinget ba regjeringen om å utrede å «fjelloven samme anvendelse i Nordland og Troms som sør for Nordland grense»:

«Departementet meiner det vil vere naturleg at rapportering om saka skal gjerast i høve med regjeringa si samla oppfølging av forslaget frå Samerettsutvalet II om ny forvaltningsordning for Nordland og Troms i NOU 2007: 13 Den nye sameretten. Departementet meiner difor det ikkje er naudsynt å rapportere vidare på vedtak[et].»

Et annet sted i budsjettforslaget skriver LMD følgende:

«Statsallmenningslovutvalet blei oppnemnt ved kgl. res. 4. mars 2016 for å gå gjennom lovverket for statsallmenningane med mål om modernisering og forenkling. Utvalet fekk mellom anna i oppgåve å vurdere om det var mogleg å slå saman dei to lovene som finst i dag, til éi lov. Utvalet fremja forslaget sitt i NOU 2018: 11 Ny fjellov i juni 2018. Her la utvalet fram forslag til ei ny lov om statsallmenningane som erstatning for fjellova og statsallmenningslova. NOU 2018: 11 har vore til høyring i 2018/2019, og departementet arbeider med vidare oppfølging.»

Noe mer konkret om innføringen av fjelloven og oppfølgingen av SRUII følger ikke av budsjettet. USS er ikke fornøyd med oppfølgingen av denne saken, og følger arbeidet tett.

Vern

Vern i ulike former er tema flere steder i klima- og miljødepartementets budsjettforslag.

Generelt skriver departementet at «[o]m lag 17,5 pst. av Fastlands-Noreg er no verna som nasjonalparkar, naturreservat eller landskapsvernområde».

Om vern av fjellområder skriver KLD at «Det finst naturtypar i fjellet som treng betre vern, men i hovudsak reknar ein målet om representativt vern av fjellet som oppnådd».

Når det gjelder skogvern skriver KLD at «Regjeringa vil følgje opp stortingets mål om å verne 10 pst. av skogen gjennom frivillig vern av privateigd skog og vern av offentleg eigde skogareal […]-Regjeringa legg til grunn at målet er langsiktig». Videre skriver KLD at «Miljødirektoratet følgjer opp Stortingets oppmodingsvedtak om å gjennomgå Statskog SFs skogeigedommar med sikte på vern av aktuelt areal. Store Statskog-areal kan venteleg fremjast for vern i 2021 og dei kommande åra. Miljødirektoratet vil følgje opp Statskogs sal av eigedommar ved å bruke forkjøpsretten på areal som er viktige for vern eller makeskifte».

Om bevaring av verdifull natur skriver KLD at «Det er manglar i det eksisterande vernet fordi dei ulike naturtypane ikkje er riktig representerte i dei verna områda. Særleg natur i lågtliggjande område i SørNoreg under 300 moh. er dårleg dekt, mens fjellnatur er overrepresentert.» Og videre: «For å dekkje desse manglane er det nødvendig å verne om lag 600 km2. For å finne fram til dei konkrete områda for oppstart av verneplanprosessar skal ein ta utgangspunkt i Miljødirektoratets nasjonale prioritering av 275 kandidatområde.»

Mineralnæringen

Regjeringen følger opp tidligere budsjett om å legge til rette for ny aktivitet og bærekraftig vekst i mineralnæringen. Om dette heter det bl.a.:

«Offentlig kartlegging av mineralressurser gir bedre kunnskap om ressursene og er av stor betydning for å tiltrekke private letebedrifter. […]

Mineralloven fra 2010 fastsetter grunnleggende rammer for å drive mineralvirksomhet i Norge. Departementet vil arbeide for at mineralloven skal være et godt redskap for en god og bærekraftig ressursforvaltning til beste for samfunnet, verdiskapingen og fremtidige arbeidsplasser.

Nærings- og fiskeridepartementet nedsatte våren 2018 et utvalg for evaluering av loven, og utvalget leverte sin innstilling 18. desember 2018. Departementet arbeider nå med oppfølging av evalueringen og utreder nå enkelte lovendringer med sikte på å fremme et lovforslag om enkelte justeringer i mineralloven vinteren 2021. Parallelt har regjeringen 23. juni 2020 nedsatt et offentlig utvalg ledet av Ernst Nordtveit som skal vurdere ytterligere endringer i mineralloven. Utvalget skal levere sin anbefaling i form av en NOU i slutten av 2021.»

USS følger dette arbeidet tett.