Home Nyheter Krevende ulvedebatt i Stortinget avgjort i dag!

Krevende ulvedebatt i Stortinget avgjort i dag!

Stortingsflertallet ved SP, Frp og med tilslutning fra Ap traff i dag 7. desember 2020 følgende verdtak:

"Stortinget ber regjeringen stoppe enhver utvidelse av ulvesonen, herunder midlertidig utvidelse. Med midlertidig utvidelse forstås vernesoner/buffersoner som verner et avgrenset område i beiteprioritert område utenfor ulvesonen der det vanligvis kan utøves lisensfelling. Eksisterende utvidelse av sonen oppheves fra og med 15. desember 2020"

Gjennom Dokument 8.64 (2020-2021) fremmet fire representanter for Senterpartiet den 26.november forslag om å «stoppe utvidelse av ulvesona for å verne den såkalte Elgå-ulven». Forslaget var begrunnet i at ulven, som av regjeringen er ansett å være genetisk viktig, har etablert revir delvis utenfor ulvesonen i beiteprioritert område og det er etablert en buffersone utenfor ulvesonen for å hindre felling som ledd i lisensfellingen.

I forslaget er buffersonen betegnet som en snikutvidelse av ulvesonen på over en million dekar, en overkjøring av lokalbefolkningen og at det er en uakseptabel utvidelse av ulvesonen i strid med Stortingets rovviltforlik.

Saken ble hastebehandlet i en lengre stortingsdebatt fredag 4. desember og tatt opp til avstemning i dag mandag 7. desember 2020.

SP, Frp med tilslutning fra AP, vedtok å be regjeringen oppheve buffersonen fra 15. desember. Statsråden varslet under stortingsdebatten at han vil vurdere flytting av den genetisk viktige ulven.

USS har gjentatte ganger gitt uttrykk for at stortingsforliket om forvaltningen av ulv er et grunnleggende styringsverktøy som angir rammene for den løpende forvaltningen. Ulvesonen og bestandsmålet er absolutte rammer, som bare Stortinget kan endre. Innenfor disse rammene må også den genetiske utfordringen med innavl i ulvebestanden håndteres. En utvidelse av det området ulven gis forrang fremfor andre interesser, kan bare skje av Stortinget.

USS er enig i at det på lang sikt er behov for forbedringer av den genetiske sammensetningen i den sør-skandinaviske ulvebestanden. Dette arbeidet kan imidlertid ikke foretas gjennom etableringer av revir utenfor ulvesonen, og heller ikke ved å unnta store områder utenfor ulvesonen fra lisensjakt på ubestemt tid.

Det er hevdet at det ikke er rom for etableringer av ytterligere familiegrupper innenfor ulvesonen. USS viser da til at det de tre siste sesongene er registrert mellom 8 og 10,5 årlige ynglinger innenfor ulvesonen, det vil si langt flere enn Stortingets bestandsmål på 4-6 årlige ynglinger. Det er USS sitt syn at forvaltningen i større grad må se de genetiske utfordringer og bestandsmålet i sammenheng, slik at flere ynglinger eller familiekull av mindre genetisk verdi over tid blir erstattet med ynglinger fra mer genetisk verdifulle dyr. Et bedre samsvar mellom Stortingets bestandsmål og det genetisk motiverte arbeidet vil gi større muligheter for en langsiktig forvaltning av Norges del av ulvebestanden innenfor den fastsatte ulvesonen.
USS er tilfreds med at stortingsflertallet synes omforent i ulvesonens betydning for den fremtidige forvaltningen av ulv.