Home Nyheter Korona setter behovet for en nasjonal hyttepolitikk på agendaen!

Korona setter behovet for en nasjonal hyttepolitikk på agendaen!

Når krisen rammer settes bærekraften i mange deler av samfunnet på en alvorlig prøve. Så lenge ting går som normalt og uten krevende avvik, vil man kun antydnings- og periodevis merke de enorme utfordringer som kan bli realiteten den dagen unntakstilstanden oppstår. USS har de senere årene løftet behovet for en nasjonal hyttepolitikk frem. 

USS har de senere årene løftet behovet for en nasjonal hyttepolitikk frem. Nå som korona-viruset setter Norge i en tilstand vi foreløpig bare kan ane konturene av, aktualiserer dette seg i en grad vi aldri hadde forestilt oss. Det er med god grunn at både regjering og helsemyndigheter for øvrig har gått til det drastiske tiltaket å be hyttefolket dra hjem til egen bostedskommune umiddelbart; om nødvendig ved lov. 

Når koronakrisen satte inn dro titusenvis av våre hytteeiere på hytta og leve der og jobbe derfra. Vi vet alle hvordan mange av våre ordførere måtte gå til det vanskelige grep å be hyttefolket dra hjem til sin fastadressekommune – rette og slett fordi helse- og beredskapssystemet ikke er dimensjonert for å tåle en mangedobling av brukertallet. En rekke store hyttekommuner – mange av disse medlemskommuner i USS – har i forbindelse med korona-krisen bedt hyttefolket sitt om å ikke dra på hytta, men holde seg hjemme. Trosser hytteeierne rådene, risikerer de å ikke få helsehjelp. Både Ål, Hol, Gol, Hemsedal, Flå, Sigdal, Bykle, Vinje, og Eidfjord kommuner har sendt ut slike advarsler. Det samme har flere Valdres- og Gudbrandsdals kommuner gjort. Regjering og andre helsemyndigheter har fulgt opp på oppfordring fra hyttekommunene.

Det er svært viktig å presisere at dette gjøres til beste for absolutt alle. Ingen taper mer på at hyttefolket drar hjem enn næringsliv, innbyggere og dermed hyttekommunen selv. Men det vil være en katastrofe hvis helse- og beredskapssystemet i hyttekommunene bryter sammen – for både fastboende og hyttefolket. Kommunene har ikke kapasitet til å følge opp alle som potensielt kan bli smittet og syke. I Ål kommune er det nesten 1,5 ganger flere hytter enn det er fastboliger i kommunen – i Hol og Lesja er det snakk om 2,7 ganger flere fritidsboliger. I Bykle i Agder er det hele 6 ganger så mange hytter som fastboliger. I hele fjellregionen og flere steder i distriktskommuner langs kysten har vi denne situasjonen - at brukertallet er mangedobbelt innbyggertallet når hytteeierne er i bygda. USS-leder har hatt kronikken «Korona – i hytte og pine» i flere av landets aviser.

Realiteten er at stadig flere hytteeiere lever en anselig del av både fritid og hverdag på hytta der teknologien gjør det enkelt å jobbe fra. Det finnes nærmere 500.000 hytter i Norge der flesteparten av eierne har sin fastadresse i en kommune 1-4 timers reise unna, helst i bynære strøk. Forskerne omtaler dette som rekreasjonsmessig byspredning og bruker begreper som deltidsinnbyggere om hyttefolket og at familier lever flerhushjemstilværelsen. Dette er naturligvis ønskelig for mange distriktskommuner som har nedgang i antall fastboende, stor andel eldre i befolkningen, relativt lav skatteinngang og sårt trenger handel, service og annen aktivitet som hyttefolket genererer.

Dette til tross – det har i mange tiår gått under den politiske radaren at spriket mellom brukertall og antall fastboende øker og gir stadig større utfordringer omkring lokalisering, dimensjonering og finansiering av infrastruktur og lovpålagt offentlig tjenesteproduksjon – ikke minst beredskap som legevakt, ambulanse og brannvesen.

Det er disse utfordringer som nå har aktualisert seg med full kraft og som gjorde at både ordførere i hyttekommunene, helseministeren og andre helsemyndigheter måtte si kraftig fra. Infrastruktur – f.eks. sykehusstrukturen - og beredskapstjenester som legevakt og ambulanse er ikke lokalisert og dimensjonert til å håndtere at hyttefolket flytter ut i distriktet i en ekstraordinær situasjon som allerede er krevende for distriktskommunene å håndtere for de fastboende. NRK skriver at dette må være en vekker for hyttekommunene – men så enkelt er det ikke. Det må være en samfunnsoppgave å sikre et bærekraftig system som baserer seg på den måten nordmenn i dag lever sine liv på, slik forsker Tor Arnesen skriver i en kronikk – det må tas grep når denne krisen er over for det blir sannsynligvis ikke siste gang vi opplever denne typen utfordring.

Hyttefenomenet er for mange utmarkskommuner en grunnpilar for bosetting og utvikling, men reiser samtidig noen åpenbare utfordringer som det haster med å løse. USS jobber aktivt politisk for å ivareta kommunenes interesser i alle saker som berører våre medlemskommuner som vertskap for hyttebygging – til beste for kommunens innbyggere, hyttefolket selv og nasjonen.

Dette er bakgrunnen for at «Hyttepolitikk» er satt opp som en av parallellsesjonene på landsmøtet 3. og 4. september 2020.

USS vil også straks denne koronakrisen er over ha møte med NHO Reiseliv for drøfting av løsningsmodeller. Våre medlemskommuner bes om å sende oss info om status og eksempler fra sin kommune – og selvsagt dersom man har idéer til løsningsmodeller.

Ønsker alle innbyggerne – både de faste og deltidsinnbyggerne - i våre medlemskommuner alt det beste i en vanskelig tid. Så tar vi grep for endring straks den fine, normale hverdagen er tilbake!  

Oslo, 19.03.2020

Hanne Alstrup Velure, leder av Utmarkskommunenes Sammenslutning USS