Hjem Nyheter USS: Kommunene har rettslig klageinteresse i vedtak truffet av regionale rovviltnemnder
Elvestuen, Foto: Bjørn H Stuedal

USS: Kommunene har rettslig klageinteresse i vedtak truffet av regionale rovviltnemnder

Klima- og miljødepartementet (KLD) har i vedtak 27. september 2018 om kvote for lisensfelling av ulv i region 4 og 5 lagt til grunn at kommuner ikke har rettslig klageinteresse. USS mener departementets vedtak bygger på en uriktig rettsoppfatning. Etter USS syn er det klart at kommuner etter gjeldende rett har rettslig klageinteresse ved vedtak etter naturmangfoldloven § 18. Nedenfor kan du lese USS brev til KLD, hvor USS ber om at departementet endrer sin lovforståelse: 

Rettslig klageinteresse i vedtak truffet av regionale rovviltnemnder

 

1. Bakgrunn

I vedtak 27. september 2018 om kvote for lisensfelling av ulv i region 4 og 5, har Klima- og miljødepartementet (KLD) lagt til grunn at kommuner ikke har rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28 første ledd. Departementet uttaler at departementet «i flere liknende klagesaker [har] slått fast at kommuner ikke har rettslig klageinteresse i denne type saker.» Tilsvarende oppfatning har også blitt lagt til grunn av fylkesmennene som sekretariat for flere regionale rovviltnemnder, herunder rovviltnemndene i region 4 og 5 ved deres klagebehandling av denne saken.

Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) mener KLD og fylkesmennene bygger på en uriktig forståelse av forvaltningsloven § 28 første ledd. Etter USS syn er det klart at kommuner etter gjeldende rett har rettslig klageinteresse ved vedtak etter naturmangfoldloven § 18.    

2. Kommuner har rettslig klageinteresse som representanter for innbyggernes interesser

Det følger av forvaltningsloven § 28 første ledd at: «[e]nkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse​». Begrepet «rettslig klageinteresse» skal «motsvare kravet til «rettslig interesse» i tvistemålslovens § 54», jf. Ot.prp.nr.38 (1964-1965) s. 99. Også etter vedtagelsen av tvisteloven er begrepet lagt til grunn å ha «tilnærmet samme innhold som kravet til selvstendig søksmålsinteresse i tvisteloven § 1-3», jf. HR-2017-1130-A. Dette er av lovavdelingen utlagt slik at det i alle fall ikke skal være høyere terskel for å ha klageadgang enn for å gå til søksmål, se. eksempelvis Lovavdelingens uttalelse JDLOV-2006-5522 og Alminnelig forvaltningsrett, 4. utg., Graver, 2014, s. 468. Et generelt utgangspunkt er at rettslig klageinteresse foreligger dersom klageren «har en viss aktuell tilknytning til saken og saksutfallet», jf. JDLOV-2006-5522.

Justisdepartementets lovavdeling har lenge lagt til grunn at kommuner kan ha rettslig klageinteresse som representant for innbyggerne. Det vises til uttalelsen jnr. 2181/69 e, der Sirdal kommune ble vurdert å ha rettslig klageinteresse ved et ekspropriasjonsvedtak som kommunen hadde påklaget blant annet for å sikre hensynet til landskap og turisme.[1] Likeledes ble det i uttalelsen jnr. 331/74 e lagt til grunn at kommuner hadde rettslig klageinteresse i saker om fraflyttingsbidrag ettersom dette var av stor interesse for innbyggerne.[2]

Det vises også til Justisdepartementets understreking av at rollen som representanter for interessegrupper gir offentlige aktører rettslig klageinteresse, se. Ot.prp. nr. 3 (1976-1977), s. 57:

«Også ellers kan det tenkes at et offentlig rettssubjekt bør reknes som part, f.eks. fordi det ut fra sine oppgaver naturlig kan oppfattes som representant for de interessegrupper som direkte berøres. Tilsvarende synspunkter må legges til grunn ved vurdering av spørsmålet om hvorvidt et offentlig rettssubjekt har rettslig klageinteresse etter § 28 første ledd.».

I juridisk teori er den gjennomgående oppfatningen at kommuner kan ha rettslig klageinteresse som representanter for innbyggerne. 

Det vises til Forvaltningsrett, 11. utg., Eckhoff og Smith, 2018, s. 297: 

«kommuner og fylkeskommuner kan [ha] klagerett som representant for sine innbyggere og for allmenne distriktsinteresser».

Det vises også til Frihagens forvaltningsrett, 2. utg., Bernt og Rasmussen, 2011, s. 305-306: 

«I tillegg … er det lagt til grunn at en kommune etter omstendighetene vil kunne ha … rettslig klageinteresse på vegne av innbyggerne i lokalsamfunnet. Dette vil være aktuelt i situasjoner hvor kommunen ønsker å ivareta en mer generell interesse for innbyggerne i kommunen, samtidig som den enkelte innbygger enten ikke vil ha en tilstrekkelig konkretisert tilknytning til saken til å ha rettslig klageinteresse, eller det av andre grunner ikke er praktisk at denne legges på enkeltpersoner».

3. Særlig om rettslig klageinteresse over vedtak etter naturmangfoldloven § 18

Kommunens klagerett som representant for innbyggernes interesser er særlig knyttet til «allmenne interesser i kommunen», se Forvaltningsloven: kommentarutgave, Woxholth, 2011, s.509. Vi viser her til forskrift i medhold av oreigningslova § 29 nr. 7: «Rettslig klageinteresse anses her alltid å foreligge når vedtaket berører en større personkrets i kommunen eller allmenne interesser som naturlig varetas av kommunen», som i juridisk teori er lagt til grunn å gi uttrykk for et alminnelig prinsipp, se Forvaltningsloven: kommentarutgave, Woxholth, 2011, s. 510 og Rettslig interesse for søksmål, skjønn og klage – særlig ved naturinngrep, Backer, 1984, s. 175.

Ved klager på vedtak etter naturmangfoldloven § 18, er det nettopp allmenne interesser i kommunen som ivaretas gjennom kommunens klage. Etter naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav c kan lisensfelling tillates «for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning.» USS anser det åpenbart at vedkommende kommune vil ha rettslig klageinteresse som forvalter av allmennhetens interesser i slike saker. Gjennom disse klagene sikres hensynet til innbyggerne i områder som har rovviltproblemer, og kommunene ivaretar interesser som ikke blir belyst av andre klagere, for eksempel hensynet til turist- og jaktnæringen, til friluftslivet og til bosetting. USS viser i den forbindelse til Rovviltforskriften, hvor det i departementets kommentarer til formålsbestemmelsen i § 1 heter:

«Samtidig er det slik at rovvilt volder skade på næringsutøvelse, primær bufe- og tamreinnæring, samt på andre samfunnsinteresser. (..)Stortinget har dessuten ved behandlingen av rovviltmeldingen lagt vekt på at det skal være mulig med levedyktige næringsvirksomheter i landbruket, herunder næringsdrift basert på utmarksbeiting både for bufe og tamrein. Dessuten skal det tas hensyn til bosetting og livskvalitet i områder med rovvilt.»

Det er vedkommende kommune som forvalter de samfunnsinteresser som her er nevnt.

4. Konklusjon

Det er USS syn at kommunene som representant for innbyggerne i kommunen har rettslig klageinteresse over vedtak etter naturmangfoldloven § 18.

Gjennomgangen av praksis og teori ovenfor viser at departementets henvisning til at kommuner bare «har klagerett dersom de har samme interesse i saken som en privat part, eller når dette er særskilt regulert i lov» gir uttrykk for en uriktig forståelse av forvaltningsloven § 28 første ledd.

USS ber KLD straks endre sin rettsoppfatning vedrørende klagesaker etter naturmangfoldloven § 18. Departementet bes videre formidle den korrekte lovforståelsen til de statlige forvaltningsorganer.                                                      

[1] Uttalelsen er omtalt i blant annet Rettslig interesse for søksmål, skjønn og klage – særlig ved naturinngrep, Backer, 1984, s. 174.

[2] Uttalelsen er omtalt i blant annet Forvaltningsloven: kommentarutgave, Woxholth, 2011, s. 509.

Du kan laste ned brevet i PDF-fil her: