Home Nyheter Statsbudsjettet 2020 - Saker av særlig betydning for USS

Statsbudsjettet 2020 - Saker av særlig betydning for USS

Rovviltforvaltningen

Når det gjelder rovvilt gjentas eksisterende politikk. Det skal gjennomføres en vurdering av tilskuddsordningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT-tiltak). Man skal også vurdere erstatningsordningene for tamrein og husdyr, samt sette i gang et prosjekt for å se om en kan øke bruken av beiteareal nær gårder i tapsutsatte områder for jerv. Videre omtales også den pågående høringen om endringer i den regionale rovviltforvaltningen:

Regjeringen skriver at den «fører ei forvalting av rovviltet som er i samsvar med Bernkonvensjonen, naturmangfaldlova, rovviltforlika frå 2004 og 2011 og andre føringar frå Stortinget». Regjeringa skriver at dem vil «sikre levedyktige bestandar av dei fem rovviltartane jerv, ulv, bjørn, gaupe og kongeørn. Samstundes skal tap av beitedyr til rovvilt haldast på eit lågast mogeleg nivå».

Det fremgår av budsjettdokumentene at Regjeringen vil videreføre arbeidet med å sikre «ei tydelegare soneforvaltning som skil rovdyr og beitedyr i tid og rom». Videre fremgår det at Regjeringen mener at det er «behov for å føre ei kunnskapsbasert forvalting av rovvilt, som mellom anna gir kunnskap for å kunne føre ei forsvarleg og presis forvalting av små rovdyrbestandar».

Regjeringen skriver at den vil effektivisere skadefelling av rovdyr, og den vil søke å finne langsiktige løsninger for videre reduksjon av tap av beitedyr til rovvilt. Det fremgår at rovviltforvaltningen skal ha «høg beredskap og tett oppfølging med beitenæringa og aktuelle kommunar», slik at det så langt det er mulig sikres at uttak av rovvilt med skadepotensiale blir gjennomført i prioriterte beiteområde. I dette arbeidet fremgår det at «[s]amspelet med dei lokale fellingslaga skal vidareførast og styrkjast for å sikre god lokal forankring av fellinga. Det er viktig at fellingsmetodane er humane og at fellingslaga hentar erfaring frå rettleiing for gjennomføring av fellingsoppdrag».

Videre fremgår det at Regjeringen «vil halde fram med dialog med rovviltnemndene. Nemndene skal følgje opp regjeringa si føring om ei tydelegare soneinndeling mellom prioriterte beiteområde og prioriterte rovviltområde i sine regionale forvaltingsplanar».

Regjeringen skriver at den vil følge opp den faglige gjennomgangen av den norske delbestanden av ulv.

Det fremgår at det i 2020 skal gjennomføres en vurdering av FKT-ordningen. Hensikten med gjennomgangen skal være å vurdere om formålet med ordningen kan realiseres i større grad. Det fremgår videre at Regjeringen vil gjennomføre en vurdering av erstatningsordningene for tamrein og husdyr.

Regjeringen skriver videre at den har planer om å igangsette et prosjekt for å vurdere om bruken av beiteareal nær gårder i tapsutsatte prioriterte område for jerv kan økes.

Regjeringen viser i budsjettdokumentene også til forslagene om endringer i rovviltforvaltningen, som hadde høringsfrist 1. oktober. Ifølge Regjeringen vil «[d]esse endringane vil styrkje føresetnadene og presisjonen i rovviltforvaltinga og auke rovviltnemndene sitt handlingsrom og ansvar».

Endelig skriver Regjeringen at den for å øke bestanden av brunbjørn opp mot bestandsmålet, vil «leggje føringar om at område med kjent førekomst av binner må prioriterast til bjørn inntil det nasjonale bestandsmålet er nådd.».

USS følger forvaltningen av rovvilt i Norge tett.

Fjelloven i Norland og Troms

I statsbudsjettet for 2020 står det følgende om oppfølgeing av samerettsutvalg IIs forslag om å innføre en fjellovlignende forvaltningsmodell i Nordland og Troms:

"Regjeringa arbeider med å følgje opp forslaga frå Samerettsutvalet II. Dersom det skal gjøres  endringer i forvaltningsordninga for Nordland og Troms, må Sametinget og NRL konsulterast. Spørsmålet om å innføre fjellova i Nordland og Troms vil bli vurdert parallelt med oppfølginga av forslaget frå Samerettsutvalet. Regjeringa meiner dette er avgjerande for å komme fram til løsninger det er enighet om. Dette vil òg gi grunnlag for en betre prosess, som i større grad kan vareta alle dei ulike omsyna. Regjeringa har følgelig ikkje teke stilling til spørsmålet om å innføre fjellova i Nordland og Troms. Regjeringa vil ta stilling til dette spørsmålet parallelt med at ein tek stilling til forslaget frå Samerettsutvalet II om ny forvaltningsordning for Nordland og Troms i NOU 2007: 13 Den nye sameretten. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.»

Mineralnæringen

Om Mineralnæringen heter det: "Regjeringen vil legge til rette for ny aktivitet og bærekraftig vekst i mineralnæringen. Regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningen til Direktoratet for mineralforvaltning med 3,58 millioner kroner. Saksbehandlingstiden for driftskonsesjoner etter mineralloven er de siste årene redusert fra seks til ca. to-tre år. Styrkingen vil bidra til ytterligere reduksjon i saksbehandlingstiden."

Økt satsing på villrein

I statsbudsjettet skriver regjeringen om satsingen på villrein:

"Det settes av 8,5 mill. kroner til villrein. Dette skal blant annet gå til å opprette en kvalitetsnorm for villrein, verdiskaping i villreinfjella og til konkrete tiltak i villreinområdene.

Det skal etableres en såkalt kvalitetsnorm for villrein. Dette vil legge grunnlaget for en bedre og mer treffsikker forvaltning. Kvalitetsnormen skal bidra til at vi i større grad sikrer overlevelsen av villrein i Norge
Forslaget skal også gå til konkrete tiltak i villreinfjellet. Blant annet skal menneskeskapte barrierer som reduserer villreinens leveområde fjernes. Dette vil bidra til å redusere den negative belastningen på villrein.
Mer verdiskaping i villreinfjella. Dette skal gå til prosjekter som både bedrer miljøforholdene for villrein og bidrar til bred lokal verdiskaping i villreinfjella.

Naturmangfold

Om naturmangfoldet heter det i statsbudsjettet for 2020: "Ingen arter og naturtyper skal utryddes som følge av menneskelig aktivitet, og utviklingen for truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres. Et representativt utvalg av norsk natur skal bevares for kommende generasjoner"

Vannforvaltning

På vannforvaltningens område oppsummeres arbeidet som følge av EUs vanndirektiv, med regionale vannforvaltningsplanerer etc. Det er bevilget 54 millioner til generell statlig vannforvaltning i 2020, ned fra 85 millioner brukt i 2018. Dette skyldes at mye av klassifiseringsarbeidet er fullført. Potten der det kan søkes om midler til vannforbedringstiltak er samtidig økt fra 11 til 23 millioner. (s. 89)

Arealplaner og planmyndighet

På utmark gjentas eksisterende politikk, men det varsles vurdert statlige planretningslinjer for hyttebygging i pressområder. Ordningen med statlig sikring av friluftslivområder fortsetter.
Transport i utmark: regjeringen vil modernisere friluftsloven for å gjøre det klart at nye ikke-motoriserte transportformer er tillatt i utmark. Prøveordningen om motorferdsel i utmark fortsetter samtidig ut 2020.