Hjem Nyheter Snøscootersaken - misforstått innvending

Snøscootersaken - misforstått innvending

Under gårsdagens komitéhøring i energi- og miljøkomiteen ble det fra motstandere av lovforslaget hevdet at Regjeringens lovforslag strider med Grunnloven § 112 fordi påvirkninger på naturmangfoldet ikke er tilstrekkelig vurdert. USS er uenig i dette.

Under gårsdagens omfattende høring i energi- og miljøkomiteen om lovforslaget om begrenset adgang til fritidskjøring med snøscooter, var hovedkritikken fra frilufts- og naturvernhold at lovforslaget ikke er tilstrekkelig konsekvensutredet. Det ble hevdet at det omfang av snøscooterkjøring som loven vil føre til, skulle ha vært kartlagt. Det ble også påstått at lovforslaget uten slik konsekvensutredning er i strid med Grunnloven § 112.

Denne kritikken er etter USS' syn feilslått: Lovforslaget gir kommunene en begrenset adgang til å vedta faste traseer for bruk av snøskuter til fritidsformål. Motivet er å styrke det lokale selvstyret. Det vil være opp til det enkelte kommunestyre å bestemme hvorvidt og i tilfelle i hvilket omfang slike traseer skal etableres. Det er ingen gitt i dag å si hvordan - i prinsippet 428 kommunestyrer - vil vurdere en slik mulighet for begrenset fritidskjøring med snøscooter. Konsekvensutredningen av den enkelte foreslåtte løype vil skje under kommunenes behandling av det enkelte løypeforslag. På nåværende tidspunkt er det ikke mulig å avklare hvilke virkninger lovforslaget vil få. Lovforslaget i seg selv innebærer ikke bestemte "planlagte (...) inngrep i naturen", jf. Grunnloven § 112 annet ledd. Det er nettopp det spørsmålet lovforslaget overlater til lokaldemokratiet å ta stilling til, innenfor stramme nasjonale rammer. USS utarbeider er kort notat om organisasjonens syn på konsekvensutredninger ved et lovforslag som det foreliggende. Notatet vil bli lagt ut på USS' nettsider.

Som et apropos til debatten: I 2013 ble småbåtloven endret slik at det nå er adgang til å bruke vannscooter minst 400 meter fra land i sjøen og minst 500 meter fra land i innsjøer. Verken departementene, fylkeskommunene, kommunene, miljøvernorganisasjoner eller de mange andre interesserte partene legger til grunn at Grunnloven oppstiller krav om konsekvensutredning eller spilte inn dette i høringsrundene i forbindelse med lovprosessen.