Hjem Nyheter RNB 2018: Utredning av grunnrenteskatt på havbruk
RNB 2018

RNB 2018: Utredning av grunnrenteskatt på havbruk

Regjeringen varsler i pressemelding til RNB 2018:

«Regjeringen vil utgreie og eventuelt foreslå grunnrenteskatt på havbruk med innføring i 2020, som varsla 27. april i år. Ein slik skatt er for tida under utgreiing, utan at eit detaljert forslag er utarbeida enno. Regjeringen ynskjer å gje informasjon om vesentlege forhold som kan vere av betydning for budgjevarar før den komande auksjonen av havbrukskonsesjonar.»

I Meld. St. 2 kap 4.2 s 58 er forslag om grunnrenteskatt på havbruk omtalt. Det er ikke varslet om kommunene skal få en andel av grunnrenten i det forslaget som skal utredes. Et representantforslag fra SV om å utrede en produksjonsavgift ligger til behandling i næringskomiteen. I forslaget er det bl.a. tatt inn at betalingen skal gå til vertskommunen basert på maksimal tillatt biomasse (MTB), og at den skal fordeles fra Havbruksfondet. Regjeringen nevner ikke kommunene i sitt varsel om å utrede grunnrenteskatt. Med bakgrunn i det Regjeringen skriver, er det etter USS' syn grunnlag for også å fremme krav om en grunnrenteskatt på mineralutvinning. I RNB 2018 står det:

“Regjeringen vil i stedet utrede og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt på havbruk med innføring i 2020. […]  I Prop. 1 LS (2017-2018) Skatter, avgifter og toll 2018 ble det pekt på at dersom en ønsker å trekke inn deler av meravkastningen i oppdrettsnæringen, vil en form for ressursrenteskatt, eksempelvis slik en har på kraftanlegg, være et bedre alternativ enn en bruttoavgift. Grunnrente er et særlig godt skattegrunnlag. I motsetning til de fleste andre skatter og avgifter vil en nøytral grunnrenteskatt ikke ha skadelige virkninger på økonomien. Prosjekter som er lønnsomme før grunnrenteskatt, vil også være lønnsomme etter grunnrenteskatt. Havbrukskonsesjoner utstedes av staten og gir beskyttet rett til næringsutøvelse. Konsesjonene gir opphav til en ekstraordinær avkastning (grunnrente). En andel av grunnrenten bør derfor tilfalle fellesskapet. Det er kun i de siste årene at det har vært betalt markedspris på havbrukskonsesjoner. Frem til 2002 ble havbrukskonsesjoner tildelt gratis, mens det i perioden 2002 til 2012 som hovedregel ble betalt et relativt beskjedent vederlag. […] I regjeringens politiske plattform, Jeløyaplattformen, understrekes det at naturressurser bør beskattes slik at overskuddet tilfaller fellesskapet, samtidig som selskapene kan utvinne lønnsomme ressurser. Inntekter fra grunnrenteskatt vil gi rom for vekstfremmende skattelettelser. […] Regjeringen vil på denne bakgrunn informere om at den vil utrede og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt på havbruk som vil omfatte laks, ørret og regnbueørret med innføring i 2020. En slik skatt er for tiden under utredning, uten at et detaljert forslag er utarbeidet ennå. Så langt baserer Finansdepartementet sin utredning på modellen for grunnrenteskatt på vannkraft, med følgende hovedelementer:

- Grunnrenteskatt på havbruk tilpasses havbrukets særpreg.

- Skattegrunnlaget fastsettes med basis i bruttoinntekter fratrukket kostnader som har tilknytning til produksjonen av oppdrettsfisk.

- Det gis fradrag for driftskostnader og skattemessige avskrivninger av driftsmidler knyttet til produksjonen av oppdrettsfisk.

- Det gis ikke fradrag for faktiske renteutgifter, men en friinntekt. Friinntektsgrunnlaget er skattemessig verdi av avskrivbare driftsmidler, som multiplisert med en rente utgjør friinntekten.

- (…) Det er ikke tatt stilling til hvilken skattesats som skal benyttes.