Hjem Nyheter Motorferdselloven - uholdbar påstand om grunnlovsstrid
Motorferdsel i trasé

Motorferdselloven - uholdbar påstand om grunnlovsstrid

Under høringen om ny motorferdsellov i energi- og miljøkomiteen 11. februar 2015 hevdet Norsk Friluftsliv at lovforslaget om endringer i motorferdselloven er grunnlovsstridig fordi departementet ikke har vurdert virkningene av lovforslaget etter Grunnloven § 112. USS er uenig i denne forståelsen av Grunnloven § 112s krav til konsekvensutredning. USS mener påstanden fra Norsk Friluftsliv åpenbart er uriktig, og har skrevet en egen utredning om spørsmålet, som ligger som en lenke nederst i saken. 

 USS’ rettsoppfatning bygger på følgende:

1.Lovforslaget gir, innenfor lovbestemte nasjonale rammer, kommunene en begrenset adgang til å etablere faste traseer for fritidskjøring med snøscooter. Det tilligger det enkelte kommunestyre å foreta den nødvendige interesseavveining basert på lokale, konkrete forhold etter omfattende utredninger av fordeler og ulemper for alle berørte interesser.

2.Det er ikke mulig på lovforberedelsesstadiet å vurdere hvor mange løyper eller hvilke traseer som blir valgt, heller ikke antall snøscootere eller omfang av snøscooterbruk som mer enn 100 kommunestyrer vil ta stilling til, etter omfattende lokale prosesser. De samlede virkninger av lovforslaget vil bero på hvilke avgjørelser som blir truffet i hver av de mer enn 100 kommuner som må antas å ha interesse av saken.

3.Det er på det rene at flere kommuner ut fra sin reiselivs- og friluftspolitikk ikke ønsker traseer i kommunen for fritidskjøring med snøscooter. På samme måte er det kommuner som i mer enn 50 år har hatt kjøring med snøscooter, og som etter alt å dømme vil videreføre denne tradisjonen. Det sier seg selv at å skulle foreta en samlet forhåndsvurdering av hva mer enn 100 kommunestyrer vil treffe konkrete vedtak om, ikke kan bli annet enn rene spekulasjoner. – Grunnloven pålegger naturligvis ikke Stortinget å skulle bygge sin lovgivning på slike spekulasjoner.

4.Lovforslaget inneholder krav til omfattende konsekvensutredninger før vedtak om traseer treffes. Denne konsekvensutredningsplikten påligger den enkelte kommunen, som i andre saker om arealforvaltning.