Hjem Nyheter Landstyret vedtok 12. februar 2019 høringsuttalelse til forslaget om ny fjellov - NOU 2018:11

Landstyret vedtok 12. februar 2019 høringsuttalelse til forslaget om ny fjellov - NOU 2018:11

Landsstyret i USS vedtok 12. februar 2019 høringssvar  til statsallmenningslovutvalgets innstilling NOU 2018:11. Høringsuttalelsen, som er vedlagt, er sendt Landsbruks- og matdepartementet (LMD). Fristen for høringen til 28. februar 2019. Kommunene må gjerne vise til USS høringsuttalelse.  

USS høringsuttalelse  

USS høringsuttalelse er basert på innspill fra kommunene og landsstyrets representanter. USS har også hatt møter med KS, Fjellstyresambandet og Bondelaget. 

USS syn 

Høringssvaret samsvarer med tidligere utsendte utkast til medlemskommunene. USS har fått mange positive tilbakemeldinger på utkastet, som grundig og oversiktlig, samtidig som det fokuseres på de mer prinsipielle spørsmålene. Medlemskommunene oppfordres til å vise til USS høringsuttalelse. 

Fjellstyrenes rettslige status

USS har hatt møter med Norges Fjellstyresamband, Bondelaget og KS, hvor særlig spørsmålet om rettslig status for fjellstyret har vært tema. I notatet som er sendt kommunene i tidligere USS-nytt 7. februar 2019, er det gitt en oppsummering av argumentene for hvorfor fjellstyret bør anses som forvaltningsorgan. 

Saksfremlegg

USS har fått spørsmål fra medlemskommuner om et forenkelt saksfremlegg. Dette følger nedenfor: 

"Saksopplysninger

Landbruks- og matdepartementet (LMD) har sendt Statsallmenningslovutvalgets innstilling NOU 2018:11 Ny fjellov på høring. Statsallmenningslovutvalget foreslår en ny lov (ny fjellov) til erstatning for de to lovene som idag regulerer bruken og forvaltninga av statsallmenningene; lov 6. juni 1975 om rettar og lunnende m.m. i statsallmenningene (fjellova) og lov 19. juni 1992 om skogsdrift i statsallmenningene (statsallmenningslova). Formålet med lovforslaget er å fremme bærekraftig forvaltning av ressursene i statsallmenningene. 

XXXXX kommune er medlem av Utmarkskommunenes sammenslutning - USS. USS har avgitt høringsuttalelse og xxxx kommune støtter USS høringsuttaelse. På samme måte som USS  er xxxx kommune positiv til og støtter utvalgets forslag til hovedgrep, men er uenig i at fjellstyret skal anses som et privat retttsubjekt og ikke et forvaltningsorgan. Kommunen er også uenig i enkelte andre forslag om oppnevning til fjellstyret og om kommunenes bør trekkes sterkere inn i forvaltningen. 

Forenkling (sammenslåing styrer (fjellstyrer/allmenningsstyrer og lover)

xxx kommune er enig i at det bør etableres en felles lov for fjellstyrene og for statsallmenningstyrene (dvs at fjelloven og statsallmenningsloven slås sammen), og at Statskogs rolle som grunneier bør rendyrkes. 

Fjellstyrets rettslige status / styrking av kommunenes rolle i forvaltninga i utmarka 

Kommunen er uenig med utvalget i at fjellstyret skal være å anse som privat rettssubjekt, jf. innstillingen side 97. Som USS påpeker er dette sentrale temaet ikke utredet. I innstillingen punkt 9.1.1.1 fremgår det at i forarbeidene til fjelloven i 1920 og 1975 har fjellstyret vært ansett som forvaltningsorgan. Dette er også lagt til grunn av justisdepartementets lovavdeling i en uttalelse i 1983. Forslaget om fjellstyret skal være et privat rettsubjekt innebærer følgelig en endring av gjeldende rett, som kommunen ikke kan se at det er grunnlag for.

Videre er kommunen enig med USS i at det er beklagelig at utvalget ikke har funnet grunn til å styrke kommunenes rolle i forvaltningen av statsallmenningene jf. Innstillingen punkt 3.1. På samme måte som USS mener kommunen at utvalget ikke har oppfylt mandatet når det ikke er foretatt noen gjennomgang av hvordan kommunenes rolle kan styrkes, se de klare forutsetningene i mandatets punkt 2.1.5. 

Formålet

Kommune støtter USS sitt forslag til ny formålsparagraf. USS har for sitt forslag tatt utgangspunkt i flertallets forslag, men hvor også mindretallets forslag om at hensynet til næringslivet i allmenningsbygdene inngår: 

§ 1-1 Formål 
Denne lova har til formål å fremje næringslivet i bygdene gjennom å legge til rette for berekraftig styring og bruk av statsallmenningane, til beste for dei med allmenningsrett, for samisk reindrift, for allmenningsbygdene og for allmenta. Bruk og styring av statsallmenningane skal skje slik at allmenningsbruk, medrekna jakt og fiske for innanbygdsbuande, og samisk reindrift kan utøvast slik bruksrettshavarane og reindrifta har rett til. Statsallmenningane skal også brukast slik at tilgangen til jakt, fiske og friluftsliv blir sikra for allmenta.

Sammensetning av fjellstyret 

USS støtter mindretallet som mener det alltid skal være to representanter med jordbrukstilknyttede bruksrettigheter, og viser særlig til hensynet til balanse mellom de ulike interessene i allmenningene og vektlegger særlig at «statsallmenningane er eit fellesgode, og at fjellstyret tek vare på interesser langt ut over bruksrettane». Kommunen er enig med USS.

Kommunenes rolle ved oppnevning av fjellstyrene

Kommunenes rolle bør være som i dag der kommunen oppnevner fjellstyret på fritt grunnlag, slik mindretallet foreslår. Flertallets forslag innebærer at kommunestyret vil være bundet i sin oppnevning. Flertallets forslag innebærer en svekkelse av kommunenes rolle, ikke styrke kommunenes rolle jfr. mandatet 2.1.5.

Det dynamiske elementet 

Utvalget foreslår å videreføre muligheten for nye bruksmåter i tilfeller der andre ikke lenger blir brukt, og uttaler at «nye bruksmåtar kan vere tillatne som del av allmenningsretten, så lenge dei skjer i samband med jordbruksdrifta og er avgrensa til det garden har behov for». Utviklingen i jordbruket nødvendiggjør at det «å opne for nytt innhald i bruksrettane for at statsallmenningane fortsatt skal kunne vera ein god ressurs for landbruket i allmenningsbygdene.». 

Tilleggsjord i produktiv skog 

Det fremgår av utvalgets innstilling at fjellstyre ikke bør utvise tilleggsjord i produktiv skog. Kommunen mener som USS at det i noen områder vil være svært begrenset grunnlag for nydyrking/tilleggsjord dersom det ikke kan utvises tilleggsjord i produktiv skog. Kommunen mener derfor det bør være anledning til å utvise tilleggsjord også der det er produktiv skog.

Avhending/feste

På samme måte som i uttalelsen til SRU II støtter kommunen en videreføring av gjeldende rett, med avhendingsforbud og unntak fra innløsningsretten etter tomtefesteloven.  

Selvfinansiert fjellstyre

Kommunen er enige i flertallets forslag om å styrke finanseringen av fjellstyrene, og det lokale oppsynet. Når det gjelder bruken av midlene vises til USS forslag. 

Skog/virkesrett 

Kommunen støtter USS og flertallet i at all styring og alle inntekter og utgifter ved skog med virkesrett blir ført til fjellstyrene. Dette er i samsvar med overordnet mål i mandatet. Kommunen mener det er positivt at forvaltningen av skog med virkesrett forvaltes lokalt.
Oppsyn 

Kommunen har gode erfaringer med dagens fjelloppsyn, og støtter derfor flertallets forslag, her under også finansieringen som vil videreføre ordningen med statlig grunnfinansiering av fjellstyrene, og at refusjonsordningen fortsatt skal dekke oppsyn, skjøtsel og saksbehandling. Fjellstyrets oppsynsmyndighet tilsier at fjellstyret skal anses som et offentligrettslig forvaltningsorgan.

Fjelloven i Nordland og Troms

Mandatet for utvalget ble begrenset til områdene som allerede er underlagt fjelloven og statsallmenningsloven. Spørsmålet om å gi fjelloven anvendelse i Nordland og Troms er ikke behandlet av utvalget.
XXXXX kommune mener det bør innføres lik forvaltning i hele landet og følgelig at fjelloven og lokal forvaltning iverksettes også i Nordland og Troms på lik linje med sør for disse fylkene.