Hjem Nyheter 32/14 - Når utgjør rovdyr "skadepotensial"?

32/14 - Når utgjør rovdyr "skadepotensial"?

Miljøminister Tine Sundtoft har sendt brev til fylkesmennene med spesifiseringer om når rovdyr utgjør slikt "skadepotensial" som grunnlag for å innvilge skadefelling.

I Rovviltforliket punkt 2.2.19 står det:

"Det er et felles mål at tapstallene for beitenæringen må ned. Soneinndelingen må forvaltes tydelig. I prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder skal miljøforvaltningen i større grad enn i dag bidra til å effektivisere slikt uttak, uavhengig av om bestandsmålet er nådd. I prioriterte rovviltområder skal saueproduksjon og andre produksjoner basert på utmarksbeite tilpasses gjennom forebyggende tiltak og omstilling, med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet. Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein."

Det har vært uenighet om når rovdyr i et beiteområde utgjør et "skadepotensial". Utgjør rovdyrs tilstedeværelse i området alene et "skadepotensial", eller må det gjøres mer sammensatte vurderinger? Det er særlig avslag på skadefelling i beiteområder rett i forkant av beiteslipp, med påfølgende skader, som har ført til sterk kritikk av forvaltningens praktisering av denne bestemmelsen i rovviltforliket.

Sundtoft skriver i brevet til rovviltnemndene og fylkesmennene at en absolutt og skjematisk tilnærming ikke vil være hensiktsmessig, og at det er nødvendig å bevare et visst rom for skjønnsmessig vurdering. Ved vurdering av begrepet skadepotensial er følgende momenter trukket frem som sentrale for vurderingen:

Årstid: Hvilken tid av året et rovdyr observeres i området. Når dyr ikke er på beite er skadepotensialet mindre, men det kan etter en totalvurdering også sannsynliggjøres et behov for å avverge skade også i et slike tilfelle. USS mener det kunne vært klargjort tydeligere i brevet hvilke vurderinger forvaltningen skal gjøre i tidsrommet før beiteslipp og muligheten for bruk av vårsnø for å avverge skade.

Geografi: Rovdyr som befinner seg lagt unna prioriterte yngleområder skal lettere kunne tas ut enn rovdyr som befinner seg nærmere yngleområdene. Områdets anvendelse som beitemark: Innenfor geografiske områder som i forvaltningsplanen er definert som prioriterte beiteområder, kan det være områder som ikke er i bruk som beiteområder. Avstand til beiteområder i bruk vil ha betydning for vurderingen.

Skadeomfang og skadens utvikling: Det presiseres at påvist skade ikke er forutsetning for å konstatere skadepotensial. På den annen side medfører ikke nødvendigvis påvist skade at det fortsatt foreligger skadepotensial dersom skadene er opphørt og rovdyret har forflyttet seg.

Rovdyrets atferd: Skadepotensialet vurderes som større dersom individet har stasjonert seg i området, enn hvis det er på vandring.

Miljøministeren oppsummerer med at "Vi skal fortsatt praktisere en lav terskel for uttak av rovvilt oi prioriterte områder og ha en noe lavere terskel enn tidligere for å ta ut rovvilt som utgjør skadepotensial i forkant av beitesesongen."

Les nyhetssak fra KLD og brevet i sin helhet her.

Følg også USS på Facebook.