Hjem Nyheter 13/14 - Rapport om lokale insentiver for mineralutvinning

13/14 - Rapport om lokale insentiver for mineralutvinning

Norsk Bergindustri, bransjeforeningen for bergverksindustrien, har i dag lagt frem en rapport med forslag til hvordan sentrale myndigheter kan skape insentiver for kommunene til å akseptere mineralutvinning. Mineralkommunene er positive til et slikt initiativ, men ordningene som foreslås treffer ikke formålet om å skape lokale insentiver for mineralutvinning.

Rapporten inneholder en rekke konkrete forslag til endringer innenfor det eksisterende skatte- og avgiftssystemet for mineralutvinning. Det er en vesentlig mangel ved rapporten at det ikke er gjort en eneste beregning av konsekvensene av forslagene. Det er derfor vanskelig for Mineralkommunene å ha noen formening om forslagenes provenyvirkninger for de berørte vertskommunene. Kommunene er forpliktet til å ta mange hensyn i sin arealforvaltning, herunder miljøhensyn, og kan derfor ikke bare ta hensyn til næringsinteressene.

Norsk Bergindustri foreslår å senke selskapsskatten til 20 % og samtidig la kommunen der mineralutvinningen skjer motta 5 prosentpoeng av skatten, dvs. at 25 % av den totale selskapsskatten vil gå til den berørte kommunen.

Mineralkommunene understreker at selskapsskatten ble avviklet nettopp fordi den gikk til kontorkommunen og ikke vertskommunen som var berørt av virksomheten, og at det er vanskelig å få til en fordeling av selskapsskatten som gjør at den går til vertskommunen for mineralutvinningen. En andel av selskapsskatten til kommunene må innebære at betaling faktisk skjer til kommunen som er vertskap for virksomheten. Forslaget til Norsk Bergindustri tar ikke opp denne problemstillingen.

Videre foreslår Norsk Bergindustri å innføre en lokal mineralavgift på 3 ‰ av omsetningsverdien av mineralet ved gruvekanten, dvs. mineralets verdi før videreforedling. Avgiften skal bare omfatte omsetning av statens mineraler og kun nye virksomheter. Det er et godt forslag med en lokal mineralavgift, men ifølge rapporten forutsetter dette forslaget at de virksomheter som treffes av en slik avgift samtidig fritas for eiendomsskatt. Eiendomsskatt kan kommunen skrive ut med inntil 7 ‰ på mineralforekomster. Totalt sett vil vertskommunene derfor antakelig komme negativt ut med et slikt forslag. Dette forslaget bommer derfor på formålet med rapporten: å skape lokale insentiver for mineralutvinning.

I rapporten foreslås det også å avvikle eiendomsskatt for maskiner og utstyr og at eiendomsskattegrunnlaget ikke skal omfatte verdien av den mineralske forekomsten. Disse forslagene omfatter kun de igangværende virksomhetene, som ikke omfattes av den lokale mineralavgiften. En slik innsnevring av eiendomsskattegrunnlaget innebærer reelt sett at det kun er bygninger som inngår i skattegrunnlaget, og disse har normalt lav verdi. Forslaget innebærer naturligvis reduserte inntekter for vertskommunene.

Utvalget som har utarbeidet rapporten peker videre på at det ikke er naturlig å innføre en grunnrenteskatt for næringen, fordi næringen i dag ikke har en avkastning som tilsier at det oppstår noen grunnrente. Grunnrenteskatten går til staten og har derfor mindre betydning for kommunene. Imidlertid er det grunn til å påpeke at det ikke prinsipielt er noen forskjell mellom mineralnæringen og petroleumsnæringen og andre næringer som bruker naturressurser som innsatsfaktor i produksjonen, når det gjelder avkastning av grunnrenten. Formålet må være å innføre en skatt som treffer den ekstraavkastningen som bruk av mineralressursen gir, når den enkelte mineralbedrift oppnår en slik avkastning. Mineralkommunene peker også på at Økosystemtjenesteutvalget i sin utredning NOU 2013:10, har fremhevet mineralnæringen som en næring der grunnrenteskatt bør utredes nærmere.