Hjem Nyheter 10/14 - Riksrevisjonen om nasjonalparkforvaltningen

10/14 - Riksrevisjonen om nasjonalparkforvaltningen

Riksrevisjonens undersøkelse av den lokale forvaltningen av nasjonalparkene viser at den nye modellen bidrar til økt lokal medvirkning i verneområdeforvaltningen, og at lokal erfaringsbasert kunnskap i større grad blir lagt til grunn i forvaltningen. Riksrevisjonen peker samtidig på svakheter ved måten den nye nasjonalparkforvaltningen er organisert på.

Flere sider av Riksrevisjonens kritikk og påpekninger til forbedringer er i tråd med USS sine synspunkter om forbedringspotensial for den etablerte verneområdemodellen. Blant annet påpeker Riksrevisjonen følgende forhold:

Ikke i samsvar med Stortingets vedtak om interkommunale styrer

Stortinget vedtok at nasjonalparkstyrene skulle være interkommunale styrer valgt av kommunestyrene. Riksrevisjonen påpeker at Miljøverndepartementet endret dette til at nasjonalparkstyrene skulle oppnevnes av departementet, etter forslag på kandidater fra kommunene. Det er også i samsvar med at det fra departementets side senere er blitt presisert at de nasjonalparkstyrene er å regne som statlige – og ikke kommunale/interkommunale – organer. Stortinget har ikke blitt gjort kjent med denne endrede forutsetningen. Klima- og miljødepartementet svarer til dette at Stortinget nå vil bli orientert på egnet måte.

Ineffektiv forvaltning grunnet mange aktører i forvaltningen

Riksrevisjonen påpeker at den lokale forvaltningsmodellen innebærer at mange aktører og ulike nivåer involveres i forvaltningen av nasjonalparkene, og at finanseringen av verneområdeforvaltningen er fragmentert med noe direkte overføring til det enkelte styret, bestillingsdialogen med SNO og ved tildelinger over budsjettet til fylkesmannen for drift av styret. Riksrevisjonen påpeker at det ser ut til at denne fragmenteringen har ført til en forvaltning av nasjonalparkene som er lite tids- og kostnadseffektiv.

USS har ved flere anledninger særlig påpekt behovet for at oppgavene til de ulike organene må gjennomgås med sikte på en tydelig arbeids- og rollefordeling nå som det er opprettet et nytt forvaltningsorgan, samt at verneområdestyrene i større grad bør finansieres direkte i stedet for å gå veien om bestillingsdialogen.

Nasjonalparkforvalternes krevende dobbeltrolle og fylkesmennenes ulike tilnærming

Riksrevisjonen påpeker utfordringene med at nasjonalparkforvalteren er ansatt hos fylkesmannen som har arbeidsgiveransvar, og samtidig skal være underlagt nasjonalparkstyrets instruksjonsmyndighet hva gjelder forvaltningen. Utfordringene kan særlig oppstå i situasjoner hvor styret gjør vedtak som fraviker fra forvalterens innstilling, eventuelt fra fylkesmannens synspunkter.

Riksrevisjonen påpeker videre at de ulike fylkesmennene har ulik tilnærming til oppfølging av nasjonalparkstyrene og forvaltningen når det gjelder hvordan Fylkesmannen skal utøve rollen som arbeidsgiver for nasjonalparkforvalterne, når fylkesmannen samtidig har rollen som statlig påklager på verneområdestyrets vedtak. Det er også ulik tilnærming i fylkesmennenes grad av involvering i arbeidet til nasjonalparkforvalterne og styrene, og ulike syn på hvilket ansvar og oppgaver Fylkesmannen har i nasjonalparkforvaltningen.

Riksrevisjonen skriver at det er få klager på nasjonalparkstyrenes vedtak, men at de ulike fylkesmennene har ulik tilnærming til sin klagerolle på vegne av staten i saker som er vedtatt av nasjonalparkstyrene. Det gjelder både omfanget av vedtak som Fylkesmannen har gått igjennom med tanke på eventuell bruk av klageretten, og i hvor stor grad klageretten faktisk blir benyttet.

Riksrevisjonen påpeker at det er behov for å klargjøre instruksjonsmyndigheten og styringsretten nasjonalparkstyret har overfor nasjonalparkforvalterne, samt fylkesmennenes rolle i nasjonalparkforvaltningen.

Faglig rådgivende utvalg kan bli bedre

For å sikre lokal forankring, medvirkning og samhandling skal interessenter og lokal kompetanse trekkes med i forvaltningen gjennom faste dialogmøter i faglig, rådgivende utvalg. Dette har ikke i tilstrekkelig grad fungert, og departementet innser at uklare styringssignaler har bidratt til dette.

Les rapporten til Riksrevisjonen her.

Riksrevisjonen kommer også på USS sitt landsmøte i april og vil innlede om denne undersøkelsen.

Følg også USS på Facebook