Hjem Node Resolusjon fra USS landsmøte 2016

Resolusjon fra USS landsmøte 2016

Landsmøtedeltakerne

Jubileumslandsmøtet i USS har vedtatt følgende resolusjon:

Statsallmenningslovutvalget

Regjeringen har oppnevnt et utvalg til gjennomgang av lovverket i statsallmenningene. Statsallmenningene ligger i hovedsak i USS’ medlemskommuner. – Landsmøtet vil uttrykke sterk kritikk mot at regjeringen ikke har funnet plass til USS i utvalget, sammen med andre interesseorganisasjoner. Lovverket i statsallmenningene har siden stiftelsen i 1996 vært et av hovedarbeidsområdene for USS.

Et samlet landsmøte etterlyser regjeringens oppfølging av innstillingen fra Samerettsutvalg II om retten til land og vann sør for Finnmark, NOU 2007:13.

Lokal forvaltning

Landsmøtet anbefaler på det sterkeste at regjeringen og Stortinget følger opp rapporten fra arbeidsgruppen som jobbet med styrking av kommunenes førstelinjetjeneste i utmarksforvaltningen. Det gjelder bl.a. anbefalingene på forenkling, samordning og balansering av plan- og bygningsloven og særlover. Spesielt må forholdet mellom plan- og bygningsloven som sektorovergripende lov og naturmangfoldloven behandles, slik at målene om styrking av lokaldemokratiet og lokal, naturbasert verdiskapning, samfunns- og næringsutvikling, nås. 

Nye regler om fritidskjøring med snøskuter i faste løyper

Stortinget vedtok i 2015 nye regler med begrenset rett for kommunene til etablering av faste traseer for fritidskjøring med snøskuter, etter brede lokale konsekvensutredninger og interesseavveininger. –Medlemskommuner som har vedtatt slike traseer, har erfart ulik praksis hos fylkesmennene og behov for enkelte tilpasninger av det nye regelverket, som for eksempel med tilkomstløyper. -  Landsmøtet ber Klima- og miljødepartementet i samråd med USS foreta nødvendige regelendringer innenfor Stortingets vedtatte målsetninger.

USS har tidligere påpekt behov for strengere kontroller og sanksjoner ved ulovlig kjøring. –Landsmøtet vil understreke at en forutsetning for at det nye regimet skal bli bærekraftig er at håndhevelsen av reglene intensiveres. Overføring av «kan»-oppgavene til SNO om informasjon,- skjøtsel og tilrettelegging i verneområdene til lokale vernemyndigheter vil frigjøre ressurser til økt oppsyn og kontroll med ulovlig kjøring.

Ulvesonemeldingen

Norge er i sin utmarksforvaltning forpliktet av flere internasjonale konvensjoner, som Bern-konvensjonen, Landskapskonvensjonen og Biomangfoldkonvensjonen. Disse konvensjonene innebærer en forpliktelse til å ivareta naturmangfoldet i kulturlandskapet, bla gjennom skjøtsel og utmarksbeite og å forhindre gjengroing.

Landsmøtet ber om at forholdet mellom konvensjonene og forpliktelsene til å ivareta biologisk mangfold utredes, slik at den tvil som er oppstått rundt våre forpliktelser, klargjøres.

Landsmøtet ønsker et eksakt bestandsmål for ulv. Grenserevir må telles med i bestandsmålet fordi grenserevirene utgjør en faktisk belastning også på norsk side. Landsmøtet ønsker et eksakt bestandsmål på antall individer, men innenfor dette kan det være et varierende antall familiegrupper/ynglinger. Regjeringen har foreslått et nytt bestandsmål på 5-8 familiegrupper. En familiegruppe er i henhold til rovviltforskriften, minst tre individer med påvist yngling ett av de siste to år. Dette betyr en bestand på mellom 15 og 24 individer. Landsmøtet mener derfor at det er tilstrekkelig med et eksakt mål på maksimalt 20 individer i Norge for å oppnå dette. Landsmøtet mener dette vil være et konfliktdempende mål.

Landsmøtet forventer at det i henhold til rovviltforliket iverksettes uttak/felling når bestandsmålet er nådd.

Regjeringen ønsker en utvidelse av ulvesonen nordover, i kommunene Rendalen, Stor-Elvdal og Engerdal. Landsmøtet mener en slik utvidelse er uakseptabel. Konsekvensene for sør-samisk tamreindrift er ikke utredet, og Sametinget har trukket sitt samtykke til en utvidelse av sonen. Landsmøtet ber stortinget om å avvise en slik endring av sonen og viser til at flertallet i ekspertutvalget for ulvesonen – 6 av 9 medlemmer – i 2012 gikk imot en slik utvidelse nettopp av hensyn til tamreindriften.

Rovviltpolitikken, slik den praktiseres i dag, medfører stadig lavere matproduksjon, fordi bruken av utmarka er umuliggjort i rovdyrtette områder. Berørte grunneiere, næringer og kommuner må kompenseres, jfr. ulvesoneutvalgets forslag.

Grønn skattekommisjon og naturavgift

Grønn skattekommisjon, NOU 2015:15, anbefaler at det som prinsipp bør betales for bruk av verdifull natur. Utvalget foreslår innført en naturavgift. – USS har gitt sin tilslutning til dette prinsippet, anvendt på større arealtiltak som energianlegg, oppdrettsanlegg, mineralutvinning mv.

Landsmøtet imøteser regjeringens oppfølging av utvalgets innstilling. I den forbindelse vil Landsmøtet vise til at verdifulle naturressurser som nevnt, har en sterk lokal tilhørighet, og at det berørte lokalsamfunn er rett adressat for en slik avgift.