Hjem Node Landsmøtets resolusjon 2013

Landsmøtets resolusjon 2013

Vedtatt på USS landsmøte 12. april 2013

Motorferdsel  i utmark

Landsmøtet ser positivt på at Regjeringen har varslet endringer i gjeldende regelverk for bruk av snøscooter, etter at saken har ligget i dødvannet en årrekke. USS har i mange år bedt om en demokratisering av motorferdselen ved å innlemme den i plan- og bygningsloven, og hvor bruk av snøscooter blir avveid i lokale, konkrete interesseavveininger sammen med all annen arealbruk. Gjennom statlige planretningslinjer, statlig arealplan og innsigelsesinstituttet har staten likevel en samlet kontroll over arealforvaltningen og uinnskrenket adgang til å ivareta nødvendige regionale og nasjonale interesser. Den avveiningen loven bygger på mellom det lokaldemokratiske nivå og staten virker tilfredsstillende på andre samfunnssektorer.

Landsmøtet beklager at Regjeringen, etter mange års vellykkede prøveprosjekt, grundige evalueringer og syv års betenkningstid, fortsatt skyver det prinsipielle spørsmålet om å innlemme motorferdselen i den generelle areallovgivningen ut i tid. Landsmøtet er kritisk til de varslede endringer, som i hovedsak er en iverksetting av et nytt prøveprosjekt for noen få kommuner.

Landsmøtet anser likevel Regjeringens forslag som et skritt i riktig retning og imøteser at prøveordningen gjøres permanent og gjeldende for alle kommuner i landet.

Lokal forvaltning av verneområder

Reformen med lokal forvaltning av store verneområder har styrket både lokaldemokratiet og naturvernet. Landsmøtet finner det imidlertid nødvendig at oppgavefordelingen mellom statlige organer og områdestyrene snarest endres i tråd med den nye forvaltningsreformen,  slik at områdestyrene gis myndighet og mulighet til en reell lokal forvaltning. Det krever blant annet at grensesnittet mellom SNOs, fjellstyrenes og områdestyrenes arbeidsoppgaver for så vidt gjelder skjøtsel, informasjon og tilrettelegging endres og at enklere forvaltningsoppgaver delegeres til forvaltningssekretariatene.  En videre vekst i SNO bør ikke skje uten at en slik grenseoppgang foretas.

Kommuner og mineralforekomster

Regjeringen har nylig presentert sin mineralstrategi, som avdekker enorme mineralforekomster og store potensielle verdier i utmarkskommuner, spredt over hele landet. Som ledd i sin mineralstrategi varsler Regjeringen bruk av statlig arealplan i de tilfelle kommuner med verdifulle forekomster av ulike grunner ikke ønsker mineralutvinning.

Landsmøtet vil vise til at et samlet politikerpanel på landsmøtet ga sin tilslutning til følgende grunnprinsipper ved naturressursutnyttelse:

Kommuner som avstår verdifulle naturressurser til storsamfunnet har en legitim rett til en andel av verdiskapingen
Kommunen er arealplanmyndighet, og bare når viktige regionale eller nasjonale hensyn krever det bør denne myndigheten overtas av staten

Det er Landsmøtets syn at verken mineralloven av 2009 eller Regjeringens mineralstrategi ivaretar de berørte kommuners behov for nødvendig deltakelse i konsesjonsprosessene, samordning av infrastrukturtiltak og andel av den samlede verdiskapingen. Landsmøtet ber derfor Landsstyret ta ytterligere initiativ til en samling av mineralkommunenes interesser.

Gjerdeplikt for jernbanen

Det er et fundamentalt rettsprinsipp at grunneiere som må avstå grunn til infrastrukturtiltak har rett på erstatning for de ulemper som følger av inngrepet. Høyesterett har i Dovrebanesaken kommet til at selv om grunneierne ikke har fått erstatning kan Jernbaneverket ikke forpliktes til å holde gjerder - slik det var forutsatt i skjønnene og avtalene med kommunene. Høyesterett mener at forpliktelsen ikke går lenger enn at departementet selv kan vurdere behovet for gjerder. - Ved vedtakelsen av jernbaneloven i 1992 ble det ikke funnet nødvendig med en lovbestemmelse om gjerdeplikt fordi dette vil følge av avtale eller skjønn. Når Høyesterett har kommet til at avtaler og skjønn ikke gir grunnlag for gjerdeplikt in natura, kun erstatning, ber Landsmøtet om at jernbaneloven endres slik at Jernbaneverket blir forpliktet til å gjerde langs landets jernbaner der det er behov av hensyn til folk og dyr.

Rovdyr

Ifølge rovviltforliket skal det ikke være rovdyr som utgjør skadepotensial i prioriterte beiteområder og i kalvingsområder for tamrein. Rovviltforvaltningen skal utøves slik at det ikke er behov for beitenekt i prioriterte beiteområder. Mattilsynet har fremholdt at få områder kan anses som prioriterte beiteområder uten forekomst av rovvilt, og at dette uten flere uttak av rovvilt skaper en uakseptabel risiko for dårlig dyrevelferd. Uten økt rovviltuttak varsler Mattilsynet beitenekt i prioriterte beiteområder, noe som vil være i strid med rovviltforliket. Landsmøtet ber regjeringen etterkomme Mattilsynets anmodning om økt rovviltuttak i forkant av årets beitesesong og kalvingstid for tamrein. Landsmøtet krever at miljøforvaltningen iverksetter store nok ekstraordinære uttak når rovdyrbestanden er over bestandsmålet.

Samerettsutvalg II

Lokal forvaltning av utmarka gjennom innføring av Fjelloven i Nordland og Troms har helt siden stiftelsen vært en sentral sak for USS. Saken ble lagt til utredning i Samerettsutvalg II, hvor et bredt flertall støttet forslaget om en modell med lokal forvaltning gjennom interkommunale organer. Siden innstillingen forelå i 2007, har det ikke skjedd noe. Landsmøtet etterlyser oppfølging av flertallsforslaget.