Hjem Node Landsmøtets resolusjon 2014

Landsmøtets resolusjon 2014

Delegater fra Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS)s 89 medlemskommuner var samlet til landsmøte i Trondheim 24.- 25. april 2014 og vedtok følgende resolusjon:

Det haster med ny lov om motorferdsel i utmark

Landsmøtet ber Regjeringen prioritere arbeidet med endringer i motorferdselloven og innlemme motorferdselen i arealplanleggingen etter plan- og bygningsloven. Med den utvidede forsøksordningen som skal vare til 2018, vil den samlede forsøksperioden bli 18 år fra forsøk med lokal forvaltning av snøscooterkjøring ble igangsatt. USS har helt siden 1998 bedt om en demokratisering av motorferdselen i utmark gjennom kommunenes arealplanlegging i plan- og bygningsloven.

Landsmøtet ber Regjeringen straks igangsette nødvendig lovgivningsarbeid parallelt med forsøksordningen, dersom den ønskes gjennomført, slik at ikke unødvendig tid går tapt og slik at nødvendige politiske avveininger fra Regjeringen blir synliggjort. Det er landsmøtets forventning at Regjeringen viser den nødvendige og varslede handlekraft, som berørte kommuner kan innrette sin planlegging etter.

Kommunene ber Regjeringen vurdere å innføre en kommunal mineralskatt

Det er avdekket enorme mineralforekomster og store potensielle verdier i utmarks-kommunene. Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) har i 2012 anslått in situ-verdien av norske mineralressurser til om lag 2 500 milliarder norske kroner. Regjeringen skriver i Sundvolden-erklæringen: «..Det er store verdier i fjellene våre. Mineralnæringen vil derfor være et viktig satsingsområde.»

Det er landsmøtets syn at dagens regelverk ikke ivaretar vertskommunenes interesser på en god nok måte. Landsmøtet ber derfor Regjeringen om å vurdere innført:

·         en egen skatteordning på mineralutvinning etter modell fra naturressursskatten på vannkraft, som går til vertskommuner der mineraluttakene skjer.

·         en tidsbegrensning på driftskonsesjonene til mineralutvinning, slik det var før ervervsloven ble endret i 1990. Mineralutvinning beslaglegger store arealer i en kommune, og en tidsbegrensning av konsesjonene er viktig for å sikre en bærekraftig forvaltning av og en tilstrekkelig samfunnsmessig kontroll med mineralressursene.

 

Grønn skattekommisjon bør oppnevnes med en representant fra USS

Regjeringen har varslet nedsatt en ny Grønn skattekommisjon. Anbefalingen fra Økosystemtjenesteutvalget i NOU 2013:10 – Naturens goder, om å vurdere innført en generell naturavgift, er av Regjeringens representant på landsmøtet henvist til behandling i kommisjonen.

Landsmøtet vil vise til at Utvalget begrunner sin anbefaling med Norges forpliktelser etter konvensjonen om biologisk mangfold, det økte fokuset på økosystemtjenester og økt press mot arealutnyttelse både fra energi-, havbruks- og mineralsektoren.

På samme tid har Regjeringen i sin plattform varslet en styrking av kommunenes inntektsgrunnlag, både gjennom økte inntektsmuligheter fra egne naturressurser og ved en lokal andel av selskapsskatten.

Landsmøtet mener det er på høy tid at verdsetting av naturkapital blir institusjonalisert i norsk lovgivning, slik et enstemmig Utvalg anbefaler i NOU 2013:10. Landsmøtet støtter Regjeringens syn om at dette arbeidet naturlig hører hjemme i Grønn skattekommisjon. Med om lag 90 medlemskommuner som besitter de største utmarksarealer og de mest verdifulle naturverdier i Norge, og med det største potensialet for mineralutvinning, ber Landsmøtet om at kommisjonen oppnevnes med en representant fra USS. Bare gjennom en slik representasjon vil de viktige interesser USS ivaretar for vår mest verdifulle naturkapital bli tilfredsstillende ivaretatt.

Den lokal forvaltningsmodellen for store verneområder må fullføres

Riksrevisjonens evaluering av forvaltningsmodellen for store verneområder etterlyser en tydeliggjøring av rollefordelingen mellom styrene, fylkesmennene og forvaltnings-sekretariatet. Landsmøtet slutter seg til dette.

Det er viktig for en bedre og mer effektiv nasjonalparkforvaltning med større lokal forvaltning. Landsmøtet er tilfreds med statssekretærens løfte om bedre tilrettelegging for miljøvennlig reiseliv og verdiskapning innenfor verneområdene. Landsmøtet vil imidlertid påpeke viktigheten av at verdiskapning først og fremst må springe ut av lokalt arbeid og lokale initiativ, og med egen råderett over verdiskapingsprosjektene.

God forvaltning av verneområdene krever tilstrekkelige tiltaksmidler til forvaltningen. Disse midlene ble kraftig kuttet i regjeringens statsbudsjett for 2014. Landsmøtet oppfordrer alle partiene på Stortinget om å sørge for bedre finansiering av dette viktige arbeidet i statsbudsjettet for 2015. Landsmøtet er av den oppfatning at en tydeligere ansvars- og rollefordeling mellom aktørene i forvaltningen - slik Riksrevisjonen også påpeker - vil effektivisere vernearbeidet og gi "mer bruk og vern" for hver krone.

Rovdyrforliket må gjennomføres i den daglige rovviltforvaltningen

Det tverrpolitiske rovviltforliket forutsetter at det skal være både rovvilt og beitenæring i norske natur, og at denne balansen skal nås med en fastsatt størrelse på rovdyrbestandene og en klar soneinndeling med prioriterte beiteområder. Utfordringen i norsk rovviltforvaltning forvaltningens oppfølging av rovviltforliket. For å sikre rovviltforlikets legitimitet haster det med å få på plass konkrete tiltak i rovviltforvaltningen som sikrer en bedre balanse mellom rovvilt og beiteinteresser. Landsmøtet ser frem til videre oppfølging av ulvesoneutvalgets forslag, blant annet om innlemming av grenseulv og oppfordrer også regjeringen til å følge opp konkrete forslag som er fremmet i Stortinget om mer effektiv jakt for å sikre at rovviltbestandene holdes på vedtatt bestandsnivå og at rovviltskadene reduseres. Dette må også gjelde innenfor ulvesonen.

Det er et viktig prinsipp i norsk rovviltpolitikk at det er storsamfunnet som skal bære den økonomiske byrden ved rovviltpolitikken, og ikke de enkeltpersoner som er berørt av den. For å holde konfliktnivået i rovviltpolitikken på et lavest mulig nivå, er det en forutsetning at den lovfestede retten til full erstatning for tap av husdyr til rovvilt videreføres. Landsmøtet er tilfreds med at hele politikerpanelet på landsmøtet klart uttrykte sin støtte til retten til full erstatning for tap av dyr på utmarksbeite.