Hjem Node Landsmøtets resolusjon 2015

Landsmøtets resolusjon 2015

Delegater fra Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS)s 88 medlemskommuner var samlet til landsmøte i Trondheim 9.- 10. april 2015 og vedtok følgende resolusjon:

Regjeringens forslag til nye bestemmelser i lov om motorferdsel må vedtas nå

Landsmøtet er tilfreds med at Regjeringen, i tråd med vår landsmøteresolusjon i 2014, har fremmet forslag til endringer i motorferdselloven, som gir kommuner begrenset adgang til å vedta faste traseer for fritidskjøring med snøscooter. Landsmøtet ber samtlige partier gi sin tilslutning til lovforslaget under den varslede debatten i Stortinget 7. mai 2015.
Det er rettet kritikk mot lovforslaget som stridende mot Grunnloven § 112 fordi antatte virkninger av lovforslaget ikke er konsekvensutredet. Landsmøtet finner denne kritikken grunnløs, og viser til at plikten til konsekvensutredning tilligger det enkelte kommunestyre som ledd i egen saksforberedelse. Grunnloven stiller ikke krav om å utrede konsekvenser av mulige fremtidige vedtak av ukjent innhold i mer enn hundre kommuner. Slik utredning vil måtte bero på ren spekulasjon.

Regjeringen må involvere kommunene i oppfølgingen av rapporten om forenkling av utmarksforvaltningen

Landsmøtet slutter seg til Regjeringens initiativ til å forenkle utmarksforvaltningen og målsetningen om å overføre mer ansvar og myndighet til kommunene. Det er Landsmøtets syn at rapporten om forenkling av utmarksforvaltningen av desember 2014 inneholder mange nyttige forslag til tiltak. Landsmøtet vil understreke at nye oppgaver til kommunene må følges av nødvendig finansiering. Regjeringen har varslet snarlig oppfølging av rapporten.

Landsmøtet ber om at USS som representant for landets utmarkskommuner blir direkte involvert i arbeidet. Landsmøtet viser til at kommunene er adressat for det arbeidet som skal utføres og at kommunenes medvirkning er avgjørende for at den foreslåtte myndighetsoverføring til kommunesektoren kan gjennomføres. Slik involvering vil også være i tråd med konsultasjonsordningen mellom staten og KS.

Landsmøtet ber Regjeringen fremme forslag om en kommunal mineralskatt

Dagens minerallovgivning ivaretar ikke interessene til vertskommunene på en god nok måte. Landsmøtet ber derfor Regjeringen fremme forslag om å innføre:

- en egen skatteordning på mineralutvinning etter modell fra naturressursskatten på vannkraft, som går til vertskommuner der mineraluttakene skjer.
- en tidsbegrensning på driftskonsesjonene til mineralutvinning, slik det var før ervervsloven ble endret i 1990.

Mineralutvinning beslaglegger store arealer. En tidsbegrensning av konsesjonene er viktig for å sikre en bærekraftig forvaltning av og en samfunnsmessig kontroll med mineralressursene.

Grønn skattekommisjon – innføring av naturavgift

Regjeringen har i sin plattform varslet en styrking av kommunenes inntektsgrunnlag, både gjennom økte inntektsmuligheter fra egne naturressurser og ved en lokal andel av selskapsskatten. Ny Grønn skattekommisjon skal etter det opplyste vurdere anbefalingen fra Økosystemtjenesteutvalget i NOU 2013:10 – Naturens goder - om innføring av en generell naturavgift.

Landsmøtet mener det er på høy tid at verdsetting av naturkapital blir en del av norsk lovgivning, og støtter forslaget fra Økosystemtjenesteutvalget. Det er Landsmøtets syn at en slik avgift bør gå til de berørte kommuner og samordnes med andre særskatter, som naturressursskatt og mineralskatt.

Forvaltningspraksis etter rovviltforliket må skape tillit hos de berørte

Landsmøtet registrerer betydelig misnøye med den gjeldende rovviltforvaltningen. Som ett av flere konfliktreduserende tiltak forutsetter rovviltforliket en større anerkjennelse av lokale rovviltobservasjoner. Fra flere kommuner meldes likevel at slike observasjoner ikke hensyntas i bestandsregistreringen. Landsmøtet vil påpeke at en slik holdning både er i strid med rovviltforliket og svekker legitimiteten til rovviltforvaltningen.

Landsmøtet vil understreke viktigheten av at bestandsregistreringene gjøres etterprøvbare og gir et best mulig grunnlag for rovviltforvaltningen. Bestandsregistrering er grunnlaget for all forvaltning av rovvilt. Landsmøtet vil understreke viktigheten av at bestandsmålet respekteres og blir førende for rovviltforvaltningen.
Regelverket for bestandsregistrering av rovvilt må gjennomgås.

Fra Regjeringen ble det under landsmøtet opplyst at grenserevir vil bli medtatt i bestandsmålet for ulv. Landsmøtet forutsetter at bestandsmålet ligger fast og belastningen innenfor ulvesonen med dette reduseres.

Erstatningsvernet for rovdyrtap er en hovedpilar i rovviltpolitikken. Landsmøtet forutsetter at myndighetene i sin erstatningspraksis etterlever de prinsipper som Krokann-dommen bygger på.