Landsmøtets resolusjon 2011

Nytt rovviltforlik

Landsmøtet registrerer et skjerpet konfliktnivå i rovdyrsaken, med en økende rovdyrbestand og stadig flere eksempler på statlige sektorvedtak som griper sterkt inn i folks hverdag, enten det gjelder næringsutøvelse, barns oppvekstsvilkår eller utøvelse av jakt- og fritidsinteresser.

Landsmøtet er tilfreds med at de politiske partier på Stortinget har igangsatt forhandlinger om et nytt forlik om rovdyrforvaltningen og rammene for den. Landsmøtet vil vise til at spørsmålet om hvilke rammer som skal gjelde for rovviltforvaltningen er av største betydning for mange folks hverdag, og at det er et sterkt behov for konkrete og snarlige tiltak. Landsmøtet ber om at følgende tas hensyn til:

Dagens rovdyrbestander må reduseres
Dagens bestandsmål må reduseres
Bestandsmål knyttet til årlige ynglinger må erstattes med individmål.
Når bestandsmål er nådd må uttak av overskytende dyr ved behov skje mer effektivt
Det må iverksettes mer effektive uttak av skadedyr, herunder utvide uttaksperioden
Et nytt rovviltforlik må nedfelles i konkrete formuleringer med forpliktende rammer for forvaltningen.
Mattilsynets ansvarsområde må presiseres slik at nye ulovhjemlede varsler om beitenekt begrunnet i dyrevelferdsloven unngås.
Det må presiseres at grunnprinsippene i Rendalsdommen står fast
Nødvergebestemmelsen må utvides til også å omfatte hund
Det må være en hovedmålsetning med nytt rovviltforlik at den grunnfestede og tradisjonsrike beiteretten blir styrket. Med det som utgangspunkt, ber Landsmøtet om at det foretas en vurdering av de samlede virkninger av gjeldende sonering.

Lokale forvaltningsordninger for store verneområder

Landsmøtet er tilfreds med at den viktige reformen knyttet til lokal forvaltning av store verneområder er etablert. Landsmøtet vil likevel peke på at en forutsetning for at reformen skal bli vellykket både for så vidt gjelder ivaretakelsen av nasjonale verdier og å sikre verneforvaltningen den nødvendige lokale legitimitet, er at følgende ordninger kommer på plass:

Områdestyrene og nasjonalparkforvalteren må gis den nødvendige grad av frihet til å definere sine arbeidsoppgaver og hvorledes de best kan løses.
Oppgaver som tilrettelegging, skjøtsel og informasjon hører naturlig hjemme i områdestyrene, og bør formelt overføres fra SNO og til områdestyrene
Som i annen arealplanlegging og – forvaltning må områdestyrene settes i stand til å planlegge ønskede tiltak for bruk og vern på lang sikt, herunder gis en langsiktig finansiering for gjennomføring av slike planer.

Motorferdsel i utmark

Regelverket rundt motorferdsel i utmark har vært til vurdering i flere år. Landsmøtet etterlyser en snarlig avklaring fra Regjeringen av de gjenstående spørsmål, herunder muligheten for rekreasjonskjøring. På samme måte som i strandsonepolitikken er det bare en differensiert forvaltning som kan fange opp lokale variasjoner i naturforhold, befolkningstetthet og ulike tradisjoner. Gjennom en lokaldemokratisk beslutningsprosess forankret i et velkjent plansystem, vil både lokale, regionale og nasjonale interesser bli ivaretatt.

USS har tidligere sluttet seg til forslag om å stimulere til utvidet bruk av leiekjøring til hytter. Landsmøtet vil likevel peke på at med de varierende muligheter som foreligger for slik kjøring, må den bruken av snøskuter som i dag foregår til egne hytter, kunne videreføres.