Landsmøtets resolusjon 2010

Lokal forvaltning: Landsmøtet er tilfreds med at Regjeringen har innført en viktig reform i naturforvaltningen med prinsippet om en lokal forvaltningsordning for de store verneområdene. Skal reformen bli vellykket, er det en forutsetning at det straks etableres en fast og forutsigbar ordning for finansiering både av det nye forvaltningsapparatet og de nye forvaltningsoppgavene, slik at de berørte kommuner settes i stand til å utføre den viktige nasjonale oppgaven det er å ivareta våre naturrikdommer. Forvaltning som er velfungerende i eksisterende forvaltningsordninger, for eksempel gjennom fjellstyrene, må videreføres.
Aktiv skjøtsel: Gjengroing er i følge DN den største trusselen mot dagens verneverdier, og 40 prosent av verneverdiene står i fare. Gjengroing kan bare bekjempes ved aktiv beitebruk og ved aktiv skjøtsel, og disse oppgavene kan best ivaretas av de berørte lokalmiljøer og brukere. Et av de viktigste grepene i dagens vernepolitikk vil være å gjøre disse miljøer økonomisk i stand til å forvalte de truede nasjonale verneverdier. Den lokale forvaltningsordningen må overta SNOs tilretteleggings- og skjøtselsoppgaver, der det ønskes.
Fullfinansiering: Bare en av ti kommuner har lokal miljøvernleder, og miljøkompetansen i kommunene må styrkes. Kommunene er de siste årene gitt økt miljøansvar på en rekke områder – gjennom plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven, lokale forvaltningsordninger, vannforvaltningsforskriften, energi- og klimaplaner, endringer i eldre vannkraftkonsesjoner mv.

Kommunene ønsker å  bli en sentral aktør i naturmangfoldarbeidet. Dette forutsetter at kommunene settes økonomisk i stand til det gjennom øremerkede bevilgninger i statsbudsjettet. Verneområder må innføres som et tildelingskriterium i det statlige overføringssystemet for kommunene.

Motorferdsel i utmark: Landsmøtet registrerer med tilfredshet at regjeringen ikke vil videreføre DNs forslag til ny motorferdsellov. Landsmøtet krever at den gjennomgangen som nå foretas av enkelte bestemmelser i gjeldende lov, blir basert på faktiske erfaringer og de forskningsrapporter som ble avgitt etter forsøksprosjektet i syv kommuner. Det er gjort positive erfaringer med planstyrt forvaltning av motorferdsel etter plan- og bygningsloven, bla med rekreasjonsløyper, og landsmøtet krever at dette hovedgrepet som det har vært bred enighet om, blir innført i loven. Det vil sikre at all motorferdsel i fremtiden baseres på brede samfunnsmessige vurderinger foretatt av demokratiske organer. Kommunenes motorferdselforvaltning kan ikke drives på en kortsiktig dispensasjonspraksis.  Norske utmarksområder har en utstrekning tilsvarende avstanden fra Oslo til Roma, og bare en differensiert forvaltning basert på lokale forhold og demokratiske beslutninger kan sikre en motorferdsel som ikke kolliderer med viktige natur- og miljøhensyn.
Rovviltforvaltningen: Dagens rovdyrforvaltning og rovdyrbestand er ikke forenlig med den todelte målsetningen i rovdyrforliket og heller ikke med landbrukspolitikken. Landsmøtet ber Regjeringen og Stortinget legge dette til grunn i sin nye gjennomgang av bestandsmålene. For grenseområdene må grensekryssende rovdyr tas med. Regjeringserklæringen gir løfter om en rekke endringer i rovviltforvaltningen. Landsmøtet krever at endringene gjennomføres i inneværende stortingsperiode, eksempelvis ved en økt effektivisering av skadefelling ved nye metoder og økte ressurser.

Rådet for dyreetikk fastslår i en fersk rapport at ”Det er dyreetisk uakseptabelt å ha husdyr på beite i områder med betydelig risiko for rovviltangrep”. Dyreeier er i ny dyrevelferdslov gitt et straffbelagt ansvar for sine dyr. Det er derfor Landsmøtets syn at nødvergebestemmelsen i naturmangfoldloven må korrespondere med dyrevelferdsloven slik at når det er sannsynlig at det omgående vil komme et rovdyrangrep på dyr - også hund - foreligger det en situasjon hvor dyreeier er berettiget til å forsvare sine dyr, dvs. nødverge. Slik nødvergebestemmelse bør gjelde i alle situasjoner, med unntak av de tilfelle hvor en bestands overlevelse måtte være truet.